2009 - Ting jeg må få fikset

2008 er nesten over. Jeg har fått gjort en del nye og frekke ting, bla.
[ x ] Flytte til en annen by. Klare seg uten mor og far en liten busstur unna.
[ x ] Vært fadderbarn (for andre gang)
[ x ] Tatt trikken
[ x ] Lært meg å lage kaffe latte (!)
[ x ] Klart meg uten TV i heimen i et halvt år
[ x ] Prøvd meg i en ny jobb, etter å ha gjort det samme i 5 år
[ x ] Lese i Varian-boken. Det tok halvannet år før jeg fant motivasjonen, men den kom til slutt

Nå står 2009 for døren, og man har jo faktisk noen planer for det nye året også
[ ] Fullføre 10 km løp (som jeg åpenbart er påmeldt)
[ ] Kjøpe meg en TV. Nok er nok.
[ ] Flytte over xboxen
[ ] Lære meg å stå på ski
[ ] Nyte siste sommerferie som student (forhåpentligvis)
[ ] Klare 20/20 i BT-quizen
Og en hel del som legges til listen fortløpende ;)

Jeg har bare en ting å si til 2009:

En scene fra et kjøkken (eller en stue)

Scenario: Sitter i stuen sammen med mor og ser på tv. På TV kommer en musikkvideo med old school hip hop. Vanligvis hadde avknappen blitt funnet på under 2 ms, men det er nå det surrealistiske skjer; hun skrur det høyere, og hører faktisk gjennom hele sangen. Hun er omvendt og vet det ikke selv en gang <3 Med to uker til til rådighet tror jeg faktisk hun hadde funnet frem NWA-platen min på eget initiativ også...

Jeg tror jeg har funnet verdens teiteste sang.

I give you - I´m not my hair, med Akon.

Hvem skulle tro at håret var så viktig? Så traumatisk? Så viktig for fremtidig suksess?



hahahahahaha

Jeg elsker Dyrberg/Kern

Og dette fikk jeg til jul <3 hjertehjerte



Helt genialt at det også matcher alt det jeg har av DK fra før også! Ellers har det vært en fin julaften alt tatt i betraktning (jeg skal aldri, aldri jobbe så mye når jeg har ferie igjen), har fått masse som både vil holde meg varm og underholdt til nok et semester som student i oslo =)

Da var vi der igjen

Klokken er snart fem, sølvguttene begynner snart å synge, og jeg drikker kaffe mens jeg spiser min egen vekt i valnøtter. Gaveposene er klare under treet, håret mitt samarbeider faktisk med tyngdekraften og jeg har kjøpt like mange presanger som jeg fikk i år.

Jeg har på følelsen av at dette faktisk kan bli en bra jul, i hvertfall bedre enn i fjor.

God jul til alle mine tre blogglesere :)

Oida!

Bloggen er rett og slett blitt glemt i alt styr med eksamen og dritt.... Det er blitt lenge siden sist, men skal prøve å skjerpe meg på oppdateringer. Siden sist så har man sånn ca

[X] Hatt eksamen
[X] Feiret eksamen
[X] Lært å spille beer-pong
[X] ...Feiret eksamen en gang til
[X] Reist heim te ho mor (og far)
[X] Vært barnevakt en uke for lillebror
[X] Laget hjemmelagde rundstykker
[X] Hatt og vært på juleverksted
[X] Jobbet en god del

Og en hel del annet.... Prøver å nyte i hvertfall litt av ferien før alvoret tar til igjen ;) Satser på å få postet et par dorull-nissebilder i morgen, hvis mobilen min bestemmer seg for å ta bilder som faktisk kan tydes. Den som lever får se. Imens skal jeg kose meg i det alltid like stabile jule-bergensværet...

I rest my case

"De fleste oppfatter tallene som noe privat, men hva den enkelte bidrar med til fellesskapet bør være åpen informasjon. Skattelistene ligger ikke ut for å tilfredsstille folks kikkermentalitet."

Det skulle da bare mangle!

VG har en artikkel om hvorvidt det er rettferdig eller ikke at røykere betaler ekstra i forsikringspremie.

DET SKULLE DA BARE MANGLE
De som ikke har fått med seg at røyking fører til en haug med sykdommer og plager må ha bodd under en stein de siste 60-70 årene. Det er egentlig ganske enkel logikk, øker sannsynligheten for at du kommer til å ta ut forsikringsutbetaling, ja, da øker premien. Noe annet hadde ikke vært noe annet enn latterlig.

Er det diskriminering at unge mennesker betaler mer i forsikringspremie på bilforsikring, selv om sannsynligheten for at de kommer i en ulykke eller skader bilen er statistisk sett mye større enn andre grupper bilister?
Er det diskriminering at en som har mange forsikringsutbetalinger får en høyere forsikringspremie enn en som har holdt seg skadefri?
Er det diskriminering at en eldre person får en dyrere helseforsikring enn en ung person, selv om sannsynligheten for at den eldre blir syk er mye høyere?

Hvorfor er det da så utrolig mye mer kontroversielt at man kan diskriminere med hensyn på faktorer som, statistisk sett, øker sannsynligheten for at du vil trenge forsikringen bare fordi det i dette tilfellet er snakk om røyking?

Uten mulighet til å reflektere prisen av forsikringen på hvilken risikogruppe, vil forsikringspremien til vanlige, friske mennesker blir så dyr at det for mange ikke vil lønne seg å tegne forsikring. Så lenge det er snakk om en privat og frivillig forsikringsordning, må man kunne differensiere.

Det er blitt argumentert om at "skal vi ikke diskriminere på vekt/kroniske sykdommer også da?" som et argument for at det er urettferdig at røykerne er de eneste som "straffes" med høyere premie. Dette tas selvsagt også hensyn til når forsikringspremien bestemmes. Øker risikoen, øker premien. Man kan faktisk ikke dra inn at dette er urettferdig. Det er 100% frivillig å forsikre seg, vi har allerede en offentlig forsikringsordning i form av en velferdsstat som både beskytter mot bortfall av inntekt og sykdom, og der settes det få betingelser til hva man får lov til, eller ikke lov til å gjøre (selv om røykere også der betaler ekstra i form av tobakksavgifter, nettopp fordi at det er større kostnader knyttet til helseproblemer).

Alle disse som er så tilhengere av universelle forsikringsordninger som ikke justerer seg for noe så urettferdig som risiko, kan jo prøve å lage sin egen helseforsikring.

Vi diskriminerer ikke for alder, helsetilstand, kroniske sykdommer, om du røyker, om du driver med basehopp, om du holder på med narkotika, eller spiser 5 måltider om dagen på MacDonalds. Premien er akkurat den samme, uansett hvem du er,

Og så kan man se hvor mange personer som faktisk vil være interessert i denne forsikringen, til slutt.

Kikkersesongen er snart i gang igjen

Nå er det ikke lenge til skattelistene publiseres. Skattebetalerforeningen har (blant mange andre) gått ut og sagt at dette er en uting, og jeg er enig med dem. Hvis tallene fra artikkelen er riktige, så er 68% av befolkningen motstandere av at disse listene skal ligge tilgjengelig hele året (tidligere var de bare tilgjengelige i tre uker). Nå oversendes fullstendige tall til pressen.

Argumentet om at dersom man ikke publiserer skattelistene går vi glipp av mange fruktbare diskusjoner. Dette er bullshit. Man kan fremdeles kunne ha anonymisert statistikk. Man finner mye frekt på statistikkbanken til SSB uten at det står navn og alder og adresse til dem det gjelder. Jeg har til gode å se _en_ fruktbar diskusjon ut fra skattelistene, det er det samme mølet om hvor mye kjendiser tjener og lister over de rikeste år etter år.

Hvis skatt virkelig er så viktig, hvorfor ikke kjøre noen artikler med noe som virkelig er interessant og potensielt kunne være utjevnende, nemlig en mer fornuftig boligskatt?

Redaktøren i VGnett uttaler

- På samme måte som det må være full åpenhet rundt hvordan staten bruker skattepengene, må det være åpenhet rundt hva hver enkelt av oss bidrar med. Hva vi bidrar med til fellesskapet er etter min mening ikke en privatsak, sier Hansen.

Med samme argumentasjon kunne man publisert lister om hvem som er statens store utgiftsposter, med navn og adresse. Jeg tror de fleste er enige med meg om at det ville vært helt sinnsykt. Og hvorfor skal hva folk bidrar med inn være ulikt det folk koster fellesskapet?

- De fleste oppfatter tallene som noe privat, men hva den enkelte bidrar med til fellesskapet bør være åpen informasjon. Skattelistene ligger ikke ut for å tilfredsstille folks kikkermentalitet. Det handler om at vi må ha et system som gjør det mulig å følge med på hva enkeltpersoner bidrar med.

Ola Nordmann sitter ikke og tenker "jammen skal jeg ikke søke litt på skattelistene slik at jeg kan ha en konstruktiv debatt om hvorvidt skattesystemet i Norge er rettferdig eller ikke". Mer nærliggende er "hva tjener naboen" eller "hva tjener *sett inn random kjendis*". Dette viser også statistikkene på hvem som blir søkt opp. Med all respekt for Aylar Lie, så tviler jeg sterkt på at hvor mye hun tjener er et utgangspunkt til en veldig fruktbar debatt. Likevel var hun en av de mest søkte. I tillegg fører publiseringen av skattetallene til en del av årets mest ubrukelige artikler, der resultatene av likningen til ymse kjendiser diskuteres i det vide og det brede.

Undersøkelser som er blitt gjort har også vist at skattelistene først og fremst brukes til "underholdning", altså å søke opp venner og kjente.

Nok nå. La oss for en gangs skyld høre på Datatilsynet. Georg Apenes har uttalt følgende til NRK:

Det som legges ut nå, det er utelukkende for å tilfredsstille Ola og Kari Nordmanns behov for å kikke. Jeg har ennå til gode å se at en avis bruke ligningen som en innfallsport til den type interessante og nødvendige diskusjoner.

Heia Romer (og Barro også)!

Det er en ting som er fantastisk med å ha pengespill på internett. Du kan vedde om absolutt _alt_, inkludert hvem som vinner nobelprisen i økonomi i år. Er du interessert, er mulighetenher.

Oddsene nå, i skrivende stund:
101 Martin Feldstein +751
102 Thomas Sargent +1181
103 Robert Barro +1341
104 Paul Romer +1344
105 Jagdish Bhagwati +1359
106 Paul Krugman +1617
107 N. Gregory Mankiw +4310
108 Any other person -136

Robert Barro jobber på Harvard, og har blitt kjent for sitt arbeid med makroøkonomi gjennom en årrekke. Det blir for langt å gå gjennom alt (oversikten over produksjonen finnes uansett her, men på hjemmesiden hans har han blant annet et Working Paper der han anvender monopolteori og skriver om statsreligioner. Veldig moro. Han ligger rangert som nummer 3 i Economist Rankings.

Han er min nr 2 kandidat, og det er på tide å snakke litt om favoritten.
Paul Romer jobber ved Stanford, og har blitt kåret til en av tidenes 25 mest innflytelsesrike amerikanere, av Time magazine. Han er blitt anklaget for å være både for liberal og konservativ, noe han fint har svart på med dette sitatet, som forøvrig flere kan trykke til sitt bryst:

I'm quite happy to offend everyone.

Han har også hatt veldig interessant arbeid knyttet til opphavsretter, patenter og incentiver til innovasjon, i tillegg til arbeid knyttet til å utnytte dagens ressurser på en mer effektiv måte og vekstteori.
Fant nok et tøft sitat på Wiki:

Economic growth occurs whenever people take resources and rearrange them in ways that are more valuable. A useful metaphor for production in an economy comes from the kitchen. To create valuable final products, we mix inexpensive ingredients together according to a recipe. The cooking one can do is limited by the supply of ingredients, and most cooking in the economy produces undesirable side effects. If economic growth could be achieved only by doing more and more of the same kind of cooking, we would eventually run out of raw materials and suffer from unacceptable levels of pollution and nuisance. History teaches us, however, that economic growth springs from better recipes, not just from more cooking. New recipes generally produce fewer unpleasant side effects and generate more economic value per unit of raw material.

*krysser fingre og tær*

Force Majeure

Def:

Force majeure (fransk for «større krefter») er en vanlig klausul i kontrakter som i utgangspunktet løser en eller begge parter fra ansvar for mislighold når en ekstraordinær hendelse utenfor partenes kontroll, som flom, krig, opprør, naturkatastrofer osv hindrer en eller begge parter i å gjennomføre forpliktelser foreskrevet i kontrakten.

Det har vært dager som startet bedre enn denne. Jeg våknet med det som, i følge meg selv, var oseaner av tid før jeg skulle komme meg til toget til Bergen, nemlig omtrent en time. Og jeg var jo nesten ferdig med pakkingen også.

Jeg ankom stasjonen 5 min før toget gikk, rakk det mao. med et nødskrik. Jeg hadde selvsagt ikke rukket frokost (eller den vanligvis innberegnede rimituren) så jeg var mentalt forberedt på å hjemsøke toget etter en trillevogn, sist gang jeg hadde kastet meg på et tog uten frokost eller mat kom først trillevognen etter 5 timer, og kunne kun tilby Smash.

Men da jeg kom inn i vognen innså jeg tre fantastiske ting:
1) Jeg sitter ved vinduet
2) Jeg sitter 2 meter fra cafevognen
3) Jeg rakk faktisk toget!

Mer flaks gikk det vel ikke an å ha, tenkte jeg, og da var det gjort. Vi hadde ikke reist i mer enn et par (ikke som den løselige betegnelsen enkelte bruker om alle tall mellom 2 og 7, men det faktiske tallet to) timer da vi fikk høre at det brant på bergensbanen og at togtransporten skulle bli til busstransport. That´s more like it.

Og hvis du liker å skremme foreldre: Ring, begynn setningen med "det brenner" og kjør deretter inn i et område som ikke har mobildekning i en halvtimes tid. Neste gang blir det SMS.

Da vi kom frem til stasjonen vi skulle bytte på, fikk vi streng beskjed om å oppføre oss pent, og å slippe frem familier med små barn og eldre. Man skulle tro slike formaninger ikke skulle være nødvendige, men alle som har vært i en butikk idet brødet blir halv pris vet hva grunnen er. Jeg syns ideen om å samle alle småungene på en og samme buss var alldeles fortryllende, så jeg tok ventingen på neste buss med et smil. De små er veldig søte, men en sekstimers busstur der jeg gjerne skulle få unnagjort litt lesing er fin å gjøre i stillhet.

Bussturen gikk forsåvidt greit. Jeg sendte en tanke til menneskene på "småungebussen", som sikkert ikke hadde det like chill som meg. På Voss ble vi jaget ut av bussen igjen, og inn i et lokaltog. Greit nok, ikke alltid enkelt å være logistiker når mye skjer på en gang.

Men altså, sure miner for at VI var treige da vi forflyttet oss fra bussen til toget på Voss og at de ble forsinket pga oss?
1) Dere sa vi skulle ta toget, riktignok først etter at vi hadde vært i bussen i 5 min på stasjonen.
2) Bussene ankom faktisk ikke samtidig. Da vi skulle ta bussene videre var det bare 2 busser klare, hvor en av dem skulle på vidden.

Nei da sier jeg som NSB. Force Majeure ffs. Jeg ba aldri om å kjøre buss, og jeg er dessverre ikke verdens mest effektive losser. Når jeg tror jeg skal kjøre buss og etter 5 min på stasjon får beskjed om at "å ja, herfra skal dere ta toget", er det ikke min feil at jeg blir for sein. Vis litt storsinn.

Så var det ny billettkontroll.
Billetten ja. Moderne NSB-billetter (sånne som man får når man kjøper på nett) er ikke som billetter flest, men mer som en liten kvittering. Det gjør de umulige, jeg gjentar UMULIGE å finne i en stor sekk. Selv om det haddde vært The Ultimate Scam å utgi meg for en falsk turist som bare tilfeldigvis var på Voss med en enorm koffert og som visste at det hadde kommet folk inn med busser fordi det brant på Finse, er det vel ikke verdens mest sannsynlige scenario.. Etter å ha gjennomsøkt hele sekken fant jeg endelig billetten, og da ble man ikke kastet av lokaltoget i fart. Jeg vet ikke om de faktisk gjør slikt, men jeg ser mye på film.

Det er jo ikke så lenge til neste togtur så jeg benytter anledningen til å gjøre noen mental notes
- Matpakke
- Mer enn 2 min margin før toget går
- Sov i ro / lesestoff
- Legg billetten i kortholderen
Sånn

And yes, I would like some cheese with my whine.

Ikke lett å være DJ, men....

Altså, det skal faktisk mye til å holde dansegulvere rent hele kvelden. Note to self: hvis jeg noensinne skal være musikkansvarlig et sted skal jeg ta med noen backups skulle det vise seg at publikummet ikke likte musikken jeg spilte, uansett hvor ukommersielt og kult det måtte være. Forøvrig rører man faktisk ikke denne låten her uansett hvor "festlig" det høres ut.



Jeg fant sangen på slutten av Wefunk show 375. Jeg er i himmelen

Da var helgen over

... og det er tilbake til alvoret. Da passer det godt med litt frekk musikk for å runde av helgen og å få morgendagen til å virke litt mindre kjip, så vi slenger inn et par youtubez til.

Først en liten godbit av Gang Starr. Denne tror jeg aldri jeg klarer å bli lei


Så kommer Ice Cube med en remix av klassikeren It was a good day. Veldig chill sak, som jeg har hørt på siden jeg snublet over NWA-dobbeltalbumet på PK for mange år siden


Avslutningsvis "grown man sport" en godbit jeg snublet over da jeg så Entourage, av alle ting


Ja det kommer mer ordentlig blogging til uken, men i dag var jeg i linkehumør

Nå som "ylvis møter veggen" og slikt er stor stas...

Jeg er fascinert over japanske gameshows, og "smil til det skjulte kamera" konsepter. Jeg er håpløs på å oppdage sånne ting på egenhånd, heldigvis kjenner lillebror Youtube som sin egen bukselomme, så jeg får stadig tilsendt både morsomme og mindre morsomme linker. Disse gameshow-konseptene har med varierende hell også blitt prøvd her borte i vesten, senest med da programmet "Ylvis møter veggen". Dessverre eier jo enkelte av oss ikke tv-er, og da må man nøye seg med originalene. Så her tenkte jeg å dele med dere noen av mine personlige favoritter.

For hva gjør du egentlig, når du runder et hjørne og møter en aldri så liten mobb?


Det å sitte i en sauna blir aldri det samme igjen....


Tetris er kulere med mennesker:


For ikke å snakke om Pac-man


Og husker dere den gamle leken "ikke smile ikke le?" Vel, det er et gameshow ;)

Og når man taper er det ikke bare det at man blir "ute" som er straffen.

Things to do (i matematisk rekkefølge)

Lese pensum til forelesning i morgen>Rydde>Pakke>The Wire>Blogge

Kommer sterkt tilbake ;)

Jeg prøvde å illustrere preferanser, men det funket ikke :(

XKCD - artig artig :)

Å lese tegneserier på nett er jeg egentlig ikke verdens største fan av, kvaliteten er ganske ymse, og det er ofte en smertegrense for hvor mange ganger nerdevitser er morsomme i strekk. Men en tegneserie om kjærlighet og fysikkhumor trigget såpass mye 3FY-nostalgi at jeg måtte poste et par av dem jeg kom over....
Hvor mange ganger har man ikke lettere oppgitt forklart at det ikke eksisterer noe sånt som "sentrifugalkraft"?

For mer mattenerding i de sene kveldstimer: http://xkcd.com/

For the love of Sushi

De sier at første skritt til å komme seg over en avhengighet er å innrømme at man har et problem. I hvertfall er det det de sier på mine pålitelige kilder TV og film (inkl. Dr. Phil) så here it goes:

Jeg er sushiholiker
I Bergen fikk aldri dette utviklet seg noe særlig, av tilgjengelighetshensyn. Man hadde 3-4 restauranter som solgte sushi, og til rimelig stive priser, og fikk aldri med meg noe take-away tilbud. I tillegg hadde man "sushirestautanten" Quick sushi som solgte sushi med kokt kylling og kokt tunfisk... urgh... Men i Oslo finnes disse restaurantene overalt, og i tillegg oppdaget jeg noen virkelig bra veldig tidlig allerede i sommer. Sushi or Death hadde også en fin oversikt, med kart og greier. Så nå har jeg alltid kontroll over hvor jeg kan få min nærmeste fix, til prisen godt under hva en Big Mac meny koster.

Jeg vet ikke om det er fisken i seg selv, eller kombinasjonen fisk, wasabi og ingefær som gjør det hele så uimotståelig, men jeg klarer ikke slutte å tenke på sushi, i natt drømte jeg at jeg var en japansk sushikokk. Som student uten tilgang til dypfryser (som kunne muliggjort mekking av sin egen sushi) er ikke dette akkurat en billig vane, så jeg prøver å legge lokk på meg selv, selv om jeg ved flere anledninger har styrt kaffe/middagsavtaler vennlig, men bestemt, mot steder som selger sushi (gjerne med oppfølgingskommentaren; "de har annen mat også da"). Under en middag der jeg fikk servert fisk tok jeg meg selv til og med i å tenke at fisken smakte rart, den var jo kokt...

Jeg håper at jeg får dilla på havregryn eller knekkebrød snart, det er mer sømmelig for en student....

Mine must haves - dingser

Dette er del to i serien om mine musthaves, denne gangen dingser

My #1

Har hatt macbook siden 06, og er hekta. Bruker fremdeles en del windows i skolesammenheng, men på privaten er det kun mac som gjelder. Min er veldig veloppdragen, ser utrolig sexy ut, og har alt jeg trenger av programmer og funksjoner. Jeg var litt skeptisk til utsiktene for å få de programmene jeg liker da jeg først startet med mac, (i tillegg til å måtte lære seg et nytt operativsystem) men det har gått knirkefritt. Den nyeste macbooken er fra 07 med OSX Leopard, og den har litt for lite minne dessverre, så må få fingeren ut og oppgradere snart. Uten denne har jeg verken musikk eller "tv" (ettersom jeg ikke har TV atm), og i tillegg ingen underholdning på toget. Så denne er absolutt øverst på must-have listen.

Mobilen min

Denne gjennoppsto fra de døde med et litt mer stabilt humør enn sist gang, og jeg har vel strengt tatt allerede hatt en runde med lovsang til denne mobilen allerede, så jeg gidder ikke gjenta meg selv. Er egentlig ikke så veldig avhengig av mobil, men til mitt bruk er denne fantastisk, helt til jeg kan få skaffet meg en iPhone eller noe annet sexy.

My Music

Som musikkjunkie liker jeg ikke å bevege meg særlig langt uten musikk.. I perioder føler jeg meg faktisk naken om jeg ikke har iPoden med meg. Jeg sjonglerer mellom en liten og søt iPod shuffle, som er veldig grei på treninger og andre steder der det er upraktisk med en stor mp3spiller, og en større 30 GB svart iPod. Dessverre er denne blitt ekstremt humørsyk i det siste, så den er blitt lite brukt. Trekker også frem i lovsangen av shuffelen at batterikapasiteten er veldig god. Husker med skrekk og gru tilbake til kapasiteten til min gamle lyserosa iPod mini....


På headsetfronten er jeg en sau, og har et par med Koss Porta Pro, som de fleste andre. Er egentlig åpen for noe nytt og frekt, men har ikke funnet noe jeg liker bedre ennå. Uten disse er jeg naken.


Min kjære Xbox360 er dessverre blitt etterlatt i gamlebyen på ubestemt tid. Men jeg er glad i den også, altså.

Skuff skuff!

Metallicas nye album Death Magnetic er blitt lansert, Dagbladet rullet fire på terningen, etter de tok med den obligatoriske "skriv mest mulig om alt mulig annet enn selve albumet. Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å bli, med Load, Reload og St. Anger friskt i minnet hadde jeg ikke verdens største forhåpninger, det skal jeg ærlig innrømme, men etter første gangs gjennomhøring, var jeg likevel ikke imponert.

Ja, jeg kommer til å høre gjennom albumet flere ganger, men jeg klarer ikke helt å riste av meg følelsen av skuffelse. Jeg klarer ikke helt å komme over det faktum at produksjonen av dette albumet overskygger alt som kan være av positive ting med dette albumet. Lyden er grøt, den skurrer fælt i mange partier (og nei, det er ikke bare mitt anlegg, jeg har sjekket med flere som har samme greien). Selv om den i forhold til St. Anger ikke føltes som en voldtekt av øregangene, var produksjonen utrolig skuffende. Jeg har allerede hørt rykter om at det er blitt startet en underskriftskampanje for å få remixet albumet.

Forøvrig en ganske morsom observasjon fra Lars Ulrich med tanke på sounden i St. Anger:

Mine must-haves

Plagiert fra Siljes blogg, men jeg har skrivetørke, og man tager vad man haver.... Jeg har et par favoritter på "ting på badet" fronten, som jeg hadde tenkt å ta en kjapp rundown på nuh.

Biotherm ansiktsrens er faktisk det beste jeg noensinne har prøvd. Lukter godt, og funker veldig bra!

Jeg har også en liten greie for bodylotion. For tiden går det i denne, som var en gave. Lukter sitron-ish, som veldig mye annet jeg har, og er veldig god.

Bruker ikke så mye farge på leppene vanligvis, men en del lipgloss, jfr et tidligere innlegg
De to absolutte favorittene er
Clarins Eclat Minute

gir fin rosafarge, varer lenge, smart applikator (og smaker digg)
Rosebud salve

Perfekt vaselin-type lipgloss, bruker det også litt om vinteren på tørre hender som krisehjelp for å holde fuktigheten inne

Også Bed Head shampoo og balsam til håret, ofc, fortrinnsvis i serien "dumb blonde". Denne ble forøvrig så populær i heimen at jeg måtte fortsette å bestille den fra Strawberrynet selv etter jeg flyttet ut..

Mine must-haves innenfor tekniske dingser kommer snart, for å unngå den verste femininiseringen av bloggen min ;)

One man - one desire RIP LaFontaine

Don LaFontaine er død. Som de fleste andre ringte ikke navnet noen bjeller, men da jeg så et par av youtubeklippene var det ikke vanskelig å skjønne hvem det var snakk om. Selveste faren til "tøffere-enn-toget-måten" å snakke på filmtrailere. Hollywood har et stort tomrom å fylle, selv om Pablo Fransisco har gjort en rimelig eminent søknad på jobben som den nye Thunder Throat her, i en fantastisk trio:

...men det er jo mat, da

Jeg har nå havnet i den heldige/uheldige situasjon at nærmeste matbutikk ligger 5-10 minutters gange unna der jeg bor. Det er jo egentlig ingenting, men handling krever mer tiltak enn det det gjorde tidligere. Ja, jeg er bortsjemt, og vant til at det er mat i kjøle- og kjøkkenskap. I hvertfall:

Når man etter 8-12 timer på universitetet er på vei hjem og skal slappe av, finnes det en 789 ting som frister mer enn å gå og handle. Dette har dessverre vært tilfelle såpass lenge at stashet jeg kjøpte inn i sommer er blitt alvorlig tynnet ut, og definisjonene på hva som kan karakteriseres som et greit måltid har blitt, vel, utvidet. Og jeg nevner i fleng en del av de tingene som jeg har kreert på kjøkkenet den senere tid:

Risotto med fetaost og kylling
....så tok fetaost og kylling slutt
Risotto kokt på ... buljong.
...tomt for ris
Fullkornspasta med tomatsaus og tunfisk
.... så tok tomatsausen slutt
Kokt pasta og tunfisk
....og så var det tomt for tunfisk også
Kokt pasta og kokt egg (må ha protein, no?)
.... men eggene varer heller ikke evig
Kokt pasta. Og drikke melk. Må ha protein
... og så tok pastaen slutt
AXA blåbærfrokostblanding med melk
...så tok melken slutt
AXA frokostblanding med kokende vann (det blir jo kanskje som grøt? NEI)
...men de tørkede blåbærene ble faktisk veldig digg av å koke litt

I dag skulle jeg egentlig handle, men så kom det et skybrudd, og SÅ sulten er jeg faktisk ikke. Og det er fremdeles litt frokostblanding igjen.

Mamma, hvis du leser dette, så er det det jeg spiser når jeg kommer hjem fra skolen. Jeg får minst 3 balanserte måltider per dag, tar multivitamin og Omega 3, og spiser opp grønnsakene mine. Jeg lover.

Snørr (og tårer)

Jeg HATER å være forkjølet, og i de siste to ukene har det ikke vært helt greit å være meg. Jeg har brukt opp en økonomipakke med Kleenex med balsam, forøvrig en genial oppfinnelse i en verden av unødvendige produkter, gjør ikke annet enn å drikke vann og te, og terroriserer mine medstudenter med hosteanfall når det passer dårligst. Det er ingenting som slår å gråte på forelesning når man holder igjen host nummer 2423 i løpet av en dag, og gangsperr i muskler som man hoster med (er ikke de jeg vanligvis trener mest).

Den eneste trøsten får være at det er helt lov å ligge i sengen og se på The Wire uten å få dårlig samvittighet fordi man burde ha trent. Det er igrunn litt kos ;)

RIP - Murklossen min

Så kom dagen jeg egentlig hadde gått og ventet på en stund. Jeg hadde i månedsvis sett gjennom fingrene på dårlig batterikapasitet, ustabil dekning å insistere på å logge seg på WiFi-soner som befant seg 50 mil unna. For den hadde kamera som var fantastisk (unntatt med blitz, da så det ut som du hadde kreft), en enorm kapasitet for lagring av meldinger, en fin kalenderfunksjon og Tetris. Men det aller viktigste, den hadde GPS, noe som jeg ikke forstår hvordan jeg levde uten lenger. For en som går seg vill og ikke nødvendigvis er verdens beste til å lese kart, har dette vært en vidunderlig dings å ha som ny student i en svær og ukjent by.

Men nå var det game over. Etter at den hadde bestemt seg for at 4 knapper ikke fungerte lenger, som jeg prøvde med beste velvilje å jobbe rundt, ble den i går kveld/natt glovarm, og døde. Hvordan skal jeg nå finne veien, fotografere morsomme ting jeg ser med 5 MP eller lese mail og sjekke facebook overalt? For ikke å snakke om videokameraet med super kvalitet eller den terapautiske effekten av å åpne til videovisning, smekke den igjen, dra frem tastaturet og så gjøre alt på nytt igjen.

Å kjøpe en ny av samme variant var latterlig uaktuelt, ettersom dette var en mobil jeg FIKK og ikke betalte for selv. Den eneste måten jeg kunne skvist det inn i budsjettet måtte være å selge sjelen min til Telenor for resten av livet.

Men det går ikke an å være fadderbarn uten mobiltelefon, så jeg måtte lokalisere den nærmeste elektronikkbutikken jeg fant, og ba pent om å få det billigste de hadde inne. Jeg gikk fra dette

til dette

nedtur.

It´s a long line

Jeg har egentlig alltid sett på meg selv som en rimelig tålmodig person. Jeg får ikke høy puls av å stå i kø, det gjør meg stort sett ikke noe å vente litt, og jeg har faktisk en gang bygget et høyt korthus. Men i dag fikk jeg et par opplevelser som fikk meg til å revurdere en smule.

Man skulle gjøre noe så enkelt som å kjøpe seg litt mat. Etter å ha spist kokt ris uten tilbehør fordi man ikke våget seg ut i tordenværet tidligere på dagen, var det på tide med noe litt mer ordentlig. Jeg plukker med meg de få tingene jeg skal ha, og går i den korteste køen i kassen. Der kommer min personlige butikkfavoritt, hun som er nødt til å se at hver vare kommer trygt ned til slutten av båndet før hun tør å henge på en ny, og hun har i tillegg handlet inn for resten av året. Når hun da endelig er ferdig, har hun ikke penger nok og må dra kortet, noe som for de fleste er en rimelig uproblematisk affære (i hvertfall nå som stipendet er kommet).

Damen drar, eller, nå lyver jeg litt, hun gir kortet til stakkaren i kassen, og så må han dra det for henne. Hun trykker OK, og skjønner ikke hvorfor ikke noe skjer. Hun får beskjed om å trykke koden, så hun gjør det, og det var selvsagt ikke dekning på kortet, så hun må prøve et nytt, som hun også gir til den i kassen. Etter hvert som frustrasjonen begynner å boble bakover i køen, ymtes det forsiktig fra kassen at hvis hun trykker F1, da kan hun signere, så går det gjennom. Og det gjør hun. Først tallet som representerer F, og så 1. Und zu weiter. Heldigvis gikk ikke varene ut på dato før jeg var gjennom kassen.

Treningskort skulle man også skaffe seg, og jeg var åpenbart ikke den eneste som hadde tenkt tanken. Siden jeg måtte fylle ut skjemaer og ta bilde og slikt, tenkte jeg det var på sin plass å tilby dem som bare skulle kjøpe en enkeltbillett eller likn slippe foran i køen. Tre stykker tusler forbi. Den første kjøper enkeltbillett, men så viser det seg at de to andre, de skulle ha nye kort de også. Så jeg ender opp med å måtte gå gjennom 2x utfylling av kort og fotografering, før jeg til slutt kom frem til disken igjen, og da kræsjet systemet deres.

Blir lenge til jeg er hyggelig i kø igjen kjenner jeg. Og i morgen skal jeg skaffe meg studentkort, kollektivtransportkort og ta en tur på Posten. Vurderer å ta pulsklokken på for å få en grafisk fremstilling av det hele i morgen.

Og jeg trodde det var ille med bodylotion....

Sukk... Hvor var alle disse da jeg lette etter dem?

Et lite WTF-øyeblikk

Jeg satt på hybelen og var sulten, og prøvde å pønske ut et middags-prosjekt til meg selv. Plutselig tenkte jeg at jeg hadde utrolig lyst på risotto, noe som er rimelig sært, siden jeg aldri har spist risotto før (såvidt jeg kan huske), ikke ante hvordan jeg skulle lage en, eller hva som skulle i den. Så jeg gjorde det alle superkokker gjør, jeg googlet det, og fant den her



RISOTTO MED FETA OG TOMAT
Om en greker tar grepet på det italienske, kan det bli som dette. Godt som tilbehør til grillet kjøtt, dersom man ikke tar den solo.
ca. 400 g risottoris
1 sjalottløk, finhakket
1 fedd hvitløk, finhakket eller presset
1 dl tørr hvitvin (okei, det får være grenser, ellers holdt jeg meg stort sett til oppskrift)
ca. 1 l grønnsakskraft
2 tomater
frisk basilikum
ca. 100 g fetaost i terninger
2 ss smør
salt, pepper

Nam

Den ble faktisk utrolig god også da, selv om den ikke så ut som den på bildet i det hele tatt =D Men det tror jeg var den mest random matopplevelsen jeg har hatt i mitt liv

Nå i disse flyttetider...

Innser man fort hvor mye STUFF man egentlig har. Jeg blir faktisk helt matt i perioder. Enkelte ting som jeg aldri hadde tilgjengelig, dukker nå opp i enorme mengder. Et par eksempler er lipgloss, bodylotion og kaffekort.

Bodylotion ble stort sett kjøpt inn etter melke-tankegangen. Man var aldri sikker på om man hadde bodylotion hjemme eller ikke, men om man undervurderte mengdene hjemme, så ble man fort brennende inne med alt for mye. Dere kan nå gjette hvilken kategori undertegnede hører hjemme i.



Jeg kommer heller ikke til å være særlig i tvil om jeg trenger et nye kaffekort eller ikke. Jeg lurer virkelig på hvordan det er for dem som også flytter med møbler.....

Hvis det bare fantes flere anledninger til å ta kjolen på

sukk.....









Bildene er fra asos.com. Bursdagen er ikke sååå langt unna ;)

Hemmeligheten bak at fotballspillerne dater supermodeller

Fordi de henger på de samme stedene, og fordi de kan. Dette har vært et prosjekt fra kjendis.no i samarbeid med vår helt

2000 år gammel is

Dra på tur til Grønland? Det er stedet der du kan sippe en drink med 2000 år gammel is i glasset. . Jaha ja.

I give you - vannets kretsløp All is er gammel.

La oss plukke regjeringen fra hverandre nå =D

De utallige oppslagene om alt Åslaug Haga har gjort har preget mediebildet i det siste.
Riktignok ble hun jo sykemeldt av kjøret etter en periode, og det var visst litt trist. Men når man tenker på det merkelige regelverket kan man kanskje skjønne hvorfor.Til slutt ble det alt for mye, og selv om en del ting har blitt kritisert, som talen og andre deler av prosessen. Men det kom også støtte fra ulike hold. Men nok er nok, helsen tåler det rett og slett ikke.

Men når en minister er sykemeldt og er borte fra regjeringen, må man begynne å skrive om en annen.

Trond Giske, for eksempel kommer ikke på disimmilisarrangement, han maser om gratisbilletter overalt bare se så sinte folk er, han liker ikke når folk publiserer det hemmelige telefonnummeret hans.

Det tok heller ikke dagbladet 3 timer før ny landbruksminister var utnevnt før den første skandalen var på plass. Siv var sint mens Haga satt, fortsatte etter at hun ga seg, Og er virkelig helseministeren frisk nok? Eller er det noe rusk i systemet?

Må vi ha en ny Tønne-sak for at folk ikke skal angripe fra alle kanter HELE tiden?

Tjene penger på nettet - ikke bare bare

Isabella Løwengrip, a.k.a. Blondinbella, en av sveriges mest kjente bloggere ble angrepet mens hun var out & about. Blondinbella vurderte å legge ned bloggen etter hendelsen, men under et døgn senere var den oppe og gikk igjen. Det er nok ikke bare bare å legge ned en blogg som genererer millioner i inntekter i året.

Mye av hennes suksess har nok, i tillegg til at hun har fått veldig mye medieomtale (som betyr flere klikk som igjen betyr mer penger på bok) har vært på grunn av at hun har utlevert store deler av livet sitt i sin blogg. Hun står frem med fullt navn, hun viser bilder både av seg selv og venner, legger ut ukeplaner over hva hun skal gjøre etc. Leseren får nærmest inntrykk av å være en del av livet hennes. At Gossip Girl er den mest populære tenåringsserien for tiden skader nok heller ikke.

Blondinbella har blitt spesielt kjent fordi hun har, i motsetning til så og si alle andre bloggere har klart å tjene penger på det hun gjør. Hva som er hennes eget initiativ og hva som har med bakmenn å gjøre skal jeg ikke spekulere i, det er heller ikke relevant. Poenget er at hun tjener svært mye penger på (tilsynelatende) ganske lite, og det fyrer ofte igang både misunnelse og annet. Der kommer den berømmelige flaskekastingen inn i bildet. Hun begynner å bli så kjent at hun ikke kan gå i fred på gaten. På en måte er det kanskje ikke så rart, når man har tjent formuen sin på å utlevere privatlivet sitt, er det nok ikke spesielt sannsynlig at man skal kunne være en anonym skikkelse for evig og alltid. Men nå har åpenbart oppmerksomheten gått fra å kunne komme inn på fancy nattklubber til tross for at man bare er 17, til å få stygge tilrop på gaten. Det er ikke nødvendigvis bare enkelt å håndtere for en 17 år gammel jente.

Vi utleverer mer og mer av oss selv på nettsamunn, blogger, forumer og liknende. For en jente der privatlivets fred betyr mindre penger i kassen, vil det kunne være vanskelig å sette strek for hva som er ok og ikke. Kanskje en grei påminnelse for oss andre at det å eksponere seg på internett ikke bare gir ønsket oppmerksomhet. Det finnes luringer med glassflasker også.

Hvor skal vi, hvor går vi? En konsertberetning

Flytt deg, du står mellom meg og ølteltet

Foo Fighters spilte i Bergen i går. Men selv om konserten var kjekk, var det en ting jeg ikke helt kunne forstå. Hvorfor går folk så utrolig mye frem og tilbake på konserter? Det skal kjøpes øl og hver gang ved hjelp av å brøyte seg gjennom et par hundre meter med menneskemengde for deretter å brøyte seg tilbake, gjerne bærende på et par ølkrus og et par pappbeger med rødvin som skvulpet i alle retninger (!!) Naturlig nok måtte de samme menneskene løpe på toalettet tilsvarende ofte, noe som gjorde at i enkelte øyeblikk virket det igrunn som om vi var de eneste som ville se konserten, alle andre var på vei et eller annet sted.

Hvis du er avhengig av å drikke øl gjennom hele konserten, eller ikke kan gå på do i intervaller større enn 15 min, foreslår jeg at du til neste gang vurderer å stille deg ved ølteltet/toalettet den kvelden, og nyte konserten derfra :) Innfinn deg med at du ikke kan stå fremst og likevel gå for å kjøpe deg 3 øl pr time. Så blir det hele en mye bedre konsertopplevelse for oss alle.

En god latter forlenger livet

Nå er sommerferien endelig i gang, og jeg har gjort meg ferdig med PSYC112-forelesningene på Open Yale. En ting som jeg synes var veldig moro var en forelesning om latter, som er et interessant fenomen. Men hvorfor ler vi? En teori er at vi ler av ting vi ser som er ukjente, men den er rimelig dårlig. Du kan helle så mye cornflakes inn i vaskemasjonen du bare vil, men jeg kommer ikke til å le av det bare fordi jeg aldri har sett det før. En definisjon jeg derimot falt veldig for, var at latter kom når det skjedde noe fælt med noen som ikke var deg, eller som Dave Barry sier:

The most important humor truth of all is that to really see the humor in a situation you have to have perspective. Perspective is derived from two ancient Greek words, ‘pers' meaning something bad that happens to someone else and ‘ective' meaning ideally somebody like Donald Trump.

Mel Brooks har en annen definisjon:

"Tragedy is when I cut my finger. Comedy is when you fall in an open sewer and die."

Med det i bakhodet, kos dere med "funny accidents"

GTA vs. Saints Row

Saints Row var den GTA klonen som har vært den største positive overraskelsen for mitt vedkommende. Jeg frydet meg gjennom spillet fra start til slutt med morsomme side-quests, ok dialog (selv om Samuel ikke var med), og for ikke å snakke om en revolusjon i forhold til bilkjøringen, og robbet fra alle irriterende SIMS-elementer GTA:SA var belemret med. GTA IV plukket med seg en del av dette på veien, og som et ledd av lanseringen til Saints Row 2 (som man gleder seg veldig til) ble jeg tipset om denne videoen



hihi

Når det er sagt så skal jo jeg faktisk spille meg gjennom begge spill før eller siden, og før eller siden kommer det dårlig vær så jeg har en godkjent unnskyldning til å begynne med GTA IV nå som eksamen er slutt. Og jeg likte faktisk å se på TV ingame. Republican Space Fighters (elns) er moro moro!

Flashing lights

Av og til hører man en sang og skjønner med en gang hvordan musikkvideoen kommer til å være. Da jeg søkte på Kanye West sin Flashing lights var den faktisk absolutt sånn. Dessverre er den blitt litt ødelagt av å ha vært vekkerklokke i noen uker nå, men videoen er stilig.



Men så fant jeg en annen versjon, den offisielle, som i kjent Kanye stil var .. annerledes.. døm selv!

Korrelasjon versus kausalitet

Dagbladet rapporterer at golfspillere lever 5 år lengre enn andre. Før jeg griper golfkøllene og løper ut på plenen (greenen?) tar jeg meg selv i å tenke at vitenskapeligheten i dette resultatet kanskje ikke er det beste. For er det virkelig golfen som er den utløsende årsaken her, eller er det kanskje underliggende ting som egentlig betyr noe?

Golf har tradisjonelt vært en sport for pengesterke og/eller høyt utdannede mennesker, men har jo hatt som mål å bli en folkesport. Dette burde ikke bli noe problem heller, siden vi stadig får mer penger mellom hendene og tar stadig lenger utdanninger. Høy utdanning og høy inntekt i tillegg til høy sosial status er klart korrelert med lenger levetid. Men er golf det, eller er det bare en indikator på noen andre ting som faktisk påvirker levetiden? Det er kontrollert for alder og kjønn og "sosial status" men er det kontrollert direkte for inntekt?

Fysisk aktivitet er absolutt positivt både for livslengde og livskvalitet. Det er jevnt over opplest og vedtatt. Og at folk bruker golf for mosjon og å komme seg ut i frisk luft er kjempebra i en nasjon av sofapoteter. Men denne spesielle golf-effekten er jeg ikke spesielt overbevist av. Dødeligheten synker med handicap? Et lavt handicap kan være en indikator på at man har tatt masse golfundervisning (et tegn på at man har en del penger), at man kan dedikere mye fritid til golfen (et tegn på mye penger). Med samme argumentasjon kunne man muligens kommet til den konklusjonen at man lever lenge av å fly mye på business class, ha et stort hus, etc. Men når alt kommer til alt, er det gjerne pengene det står på.

Tjellings dager på taket

Som de fleste har fått med seg er jeg en stor tilhenger av tjeld.uib.no. Man kan lese litt om prosjektet her. Tenkte jeg skulle dele noen bilder av nurket siden jeg har fullstendig skrivesperre midt i eksamensperioden

Nå er det snart 17 mai...

Jeg sier farvel til dette her en stund, og skal kose meg med Quiz, frokost i heimen, barnetog, voksentog, the works. Ha en finfin 17.mai alle sammen =)

Nok en sjarmerende feilprioritering i helsevesenet

Sylvia Brustad har nå lagt frem et forslag om gratis prevensjon for unge kvinner i alderen 20-24 år. Målet er å få ned aborttallene, og forsøket skal starte i Tromsø og Hamar, og muligens utvides til hele landet. For en minister som har gått for den harde linjen når det gjelder bruk av penger i helsevesenet, så må jeg si at jeg synes det er en noe merkelig prioritering.

En vanlig monofase p-pille ligger i prisklassen 80-120 kroner per pakke. En pakke inneholder 3 måneders forbruk. Det vil si at ved å betale p-pillene selv, betaler vi en pris på pluss minus 10 kroner i uken for å slippe å bli gravide, eller i overkant av en krone om dagen. Det er nok med andre ord ikke den største utgiftsposten en i jente 20-24årsalderen har. Men så var det det med disse bekkene da, og nå skal staten altså, hvis Brustad får det som hun vil, finansiere prevensjonsbruken til folk som i det store og hele er fullt i stand til å betale det selv.

At dette har vært en heldig løsning for 16-19åringene er forsåvidt greit, for der har vi en del jenter med lite penger. Og det har jo vist seg at aborttallene har gått ned, og det er jo fint. MEN i mine øyne kan ikke den samme argumentasjonen overføres til unge kvinner i begynnelsen av tyveårene. Om man ikke har råd til å bla opp 100 kroner en gang hver tredje måned for å beskytte seg mot graviditet, er kanskje sølibat å foretrekke ettersom ingen prevensjonsmidler er 100% sikre og dersom du ikke har råd til en pakke p-piller, så har du i hvertfall ikke råd til en baby.

Og hvem kan ikke rekke hånden opp i været og gi meg minst et eksempel fra helsesektoren som kanskje trenger pengene mer enn 22-åringer som vil ha gratis p-piller?

My $0.02

Sminke butikk?

Jeg _elsker_ ord delings feil, og ser frem til den ville sminkingen av butikken som venter meg på andre siden av linken.

Ellers så fascineres jeg over valgene til ad-sensekontoen. Av og til kommer de rareste resultater opp, som 4 annonser om parkett, eller tilbud på klær til barn, noe som er litt morsomt siden jeg verken skriver om barn eller gulv. Men google har nok rett, som vanlig.

Wow, en fra utlandet snakket om oss

Perez Hilton en blogger som har slått seg opp på å tegne kokainstriper og peniser på kjendiser, dytte kjentfolk ut av skapet med hodet først, blant andre ting. Nå har han altså skrevet om både Kurt Nilsen og norske talenter-vinneren på en dag. Dette er åpenbart slike verdensnyheter at både Dagbladet og VG har dette langt oppe på førstesidene sine.

Jeg har egentlig ikke tenkt å kommentere dette noe større annet enn med et stort spørsmålstegn.

Akkurat HVORFOR er dette nyheter?

Selv om man er midt i eksamenstiden betyr det ikke at jeg ikke kan blogge

På Anekdotium skriver pappa små og store historier fra hverdagen, og tenkte at jeg skulle dele en som involverer undertegnede, til underholdning for lesere som har innsett at fantasien ikke er på topp i disse oppgaveskrivende dager.

124 Som far så datter

Vi ønsker alle å være gode forbilder for vårt avkom. Når barna var små ventet vi på grønn mann, syklet med hjelm og avpasset språkbruken. Men så skjer det uforutsette. Som kompensasjon for et gulv støpt av en med et avslappet forhold til vannrett, fikk vi parkett for å kamuflere flausen i stuen. Det var bare en hake - jeg måtte legge den selv. Lærerikt for en med ti tommeltotter og teoretisk tilnærming til praktisk arbeid. Samtidig med leggingen måtte det leves. Møbler, tepper og min to år gamle datter i lekegrind ble stuet i ene enden av stuen mens jeg rettet opp tilværelsens underlag i den andre enden. Da skjedde det uungåelige. Hammeren traff tommelen med grusom kraft. "Svarte faen" Jeg så beskjemmet bort på min datter. Ingen reaksjon. Jeg takket høyere makter. Noen uker senere sto vi, dvs. min datter satt i handlekurven, i kassakøen på Rimi. Hun maste på is. "Nei, is er lørdagsgodt så det kan du ikke få i dag". Min datter ser på kassadamen og utbryter "Svarte faen".

Av og til vil selv dagbladet late som de er en lokalavis

I dag kunne man lese om en Påfugl som stoppet et tog. [spoiler på vei] det gikk bra med påfuglen, den fikk til og med noen nye hestevenner i stallen til en snill bonde. [/spoiler]

Dette er nyheter som man kunne forvente fra en lokalavis der nyheten faktisk kom fra i utgangspunktet, men fant faktisk veien til Dagbladet. Ikke at det ikke er koselig, jeg elsker gladnyheter iblant all elendigheten vi til tider serveres. Og påfugler er jo også ålreite dyr (i motsetning til brunsneglen).

Stakkars humlen

Dette er en frittstående fortsettelse på innlegget Stakkars gnuen



Humler er fredelige, og artige små skapninger. De er også rent fysisk interessante dyr, fordi de egentlig har alt for små vinger til tilsynelatende kunne bære den smålubne kroppen rundt på jakt etter nektar (selv om noen gledesdrepere har motbevist denne myten). Og i motsetning til den mer sinna vepsen, har de ikke noen personlig vendetta rettet mot meg hele sommerhalvåret. En del humlearter er også utrydningstruede på grunn av dårligere levekår rundt omkring i verden. Dessverre har humlene i Norge også fått dårligere levekår i det siste, i hvertfall i hagen vår. På grunn av brunsneglen.

Iberiasneglen har i den senere tid blitt gjenstand for en målrettet utryddelseskampanje, og som ofte skjer når slike ting diskuteres, kommer dyrevernere på banen, noe som har ført til en del interessante uttalelser jeg tenkte å se litt på. I en artikkel i
Dagbladet diskuteres en del av motforestillingene mot snegleutryddelseskampanjen.
Blant annet kommer argumentet om at en utryddelse av brunsneglen kan føre til at økosystemet kommer i ubalanse. Til forsvarere av dette synet foreslår jeg følgende: sett deg ned med en bok om økosystemer, og ser litt på hva som skjer med et økosystem i balanse hvis du introduserer en fremmed art. På akkurat samme måte som minken i Norge, løvetannen, kaninene i Australia, og enkelte fisker som er blitt satt ut i vann rundt omkring i verden, sprer brunsneglen seg med en enorm fart og raserer det økosystemet som dyrevernere er så ivrig opptatt med å opprettholde.

Og mens debatten raser og brunsneglene slafser, forsvinner humlene, til et sted der de kan summe om det humler summer om, et sted det fremdeles lever blomster. Og etter brunsneglens inntog er det stadig færre og færre steder å reise til.

Semikolonet

Dagbladet kan rapportere at semikolonet er utrydningstruet. I artikkelen fant jeg et ganske morsomt sitat fra Kurt Vonnegut

Hvis du virkelig ønsker å såre dine foreldre, og du ikke tør å bli homoseksuell, er det minste du kan gjøre å begynne med kunst. Men ikke bruk semikolon. De er transvestitte hermafroditter, som står for absolutt ingenting. Alt de gjør, er å vise at du har gått på college.

Say what?

Jeg elsker semikolon, og bruker dem rimelig ukritisk. Det er som om semikolonet sier "ja vi tar en liten pause, men vi begynner snart igjen" i motsetning til det mer brutale punktumet. Og kanskje er det en åndssnobb-greie. Men om semikolon også skulle forsvinne fra det norske språket, ville det vært litt trist.

Og for å sitere Norsk språkråd:

Semikolonet er et nødvendig tegn; det er herved bevist.

Drømmen om å bli rik på nettet

Dagbladet har kastet seg på trenden å skrive om Sveriges mest kjente blogger, 17 år gamle Isabella, a.k.a. Blondinbella. I sin artikkel spys selvfølgelighetene ut en etter en, "etter jeg ble kjent mistet jeg mange av vennene mine", "folk er stygge med meg" etc. Ingenting av dette er vel egentlig _nytt_ på noen som helst måte, folk som stikker seg litt frem tiltrekker seg jo drittslengere og misunnelse. Sånn sett føler jeg meg egentlig ganske trygg. Det å være kjent for å være kjent, som Blondinbella egentlig faller litt under, er et litt sært fenomen i Norden. Når man til tider kommer med en del merkelige uttalelser (hvilke 17åringer gjør ikke det?) så får man oppmerksomhet. Jeg falt for målene hennes til fylte 20 år.

[ ] Köpa min egna lägenhet för mina bloggpengar, 10 mån kvar!
[ ] Börja plugga på juristlinjen på Sthlms Universitet
[ ] Starta upp ett nytt företag där jag ska coacha och hjälpa
bloggare att tjäna pengar.
[ ] Köpa en Dvärgspets (hund) som ska heta Cookie
[ ] Vara ordförande för MUF Norrmalm - minst!
[ ] Ha mitt egna radio - eller tv-program
[ ] .. Eller i sämsta fall skriva krönika i en tidning då och då..
[ ] Starta en egen stiftelse där unga blivande entreprenörer kan
söka bidrag till ett startkapital för deras företagsidé
[ ] Bli helt ekonomiskt oberoende i några år i alla fall
[ ] Skriva en bok om hur jag lyckades bli Sveriges mäktigaste tonåring
sedan Kung Karl den XII - Enligt PM Nilsson.

Men jeg skal ærlig innrømme, da jeg ble invitert til å skrive mine 10 mål for livet en tid tilbake, så føler jeg egentlig ikke at mine mål var så mye verre enn Isabellas.

Punkt en ble fjernet for å få vekk de idiotiske reklamene som fulgte utsagnet. Jeg vil ha ting folk trykker på, damn it!
[ ] Skrive Den Store Norske Romanen
[ ] ....Deretter aldri skrive et ord igjen og bare leve på royalties, som et litterært one hit wonder. Kan bli komplisert å kombinere med en del av de videre målene
[ ] Doktorgrad. Minst en.
[ ] Vinne Nobelprisen i litteratur/økonomi. Helst alene
[ ] Stort hus, Steinway-flyget og eget musikkstudio. Og et eget treningsstudio også.
[ ] Lage en skikkelig komplisert middag ingen ler av og der noen sier "nam" uten at de bare skal være høflige
[ ] Bli ønsket som statsministerkandidat, men alvorlig talt, man kan ikke få tid til alt
[ ] Spille en pianokonsert sammen med fullt symfoniorkester i en eller annen enorm konsertsal, etter å ha blitt oppdaget av en dirigent som gikk forbi huset mens jeg klimpret på flygelet.
[ ] Være pr-konsulent for "Steffypants for president 20XX" i USA
[ ] Sette en norgesrekord eller bli norgesmester i en eller annen idrett (begynner å skjønne det må bli noe obskurt hvis jeg skal ha sjans, det får gå)

Til mitt forsvar, ikke innen fylte 20, eller 30, for den saks skyld, men på lang sikt.

Men Blondinbella skiller seg også ut fordi hun faktisk tjener veldig bra på bloggen sin, noe som selvfølgelig gjør at svært mange ønsker å oppnå samme kjendisstatus / inntekter som henne. På hvert bidige moteforum (ja, jeg leser på moteforum, jeg inhalerer ikke, ok?) finnes det ørten linker til moteblogger til jenter og gutter med en ting til felles: drømmer om heder, berømmelse og gratis klær. Men de fleste forsvinner i mengden, omtrent som de som tror at en myspace-konto er ensbetydende med snarlig platekontrakt.

Blondinbella har ca 40 000 lesere pr dag, jeg kan skryte med mellom en prosent eller en promille av dette, avhengig av om det er en bra eller dårlig dag. Det er nok med andre ord en stund til millionene vil strømme inn på konto. Med en kjapp beregning vil jeg dermed høyst uvitenskaplig anslå at verdien av bloggen min er ca 1000 kr. Pr år. Haha, ja dette er innbringende greier. Kanskje det kommer en plastkam på døren en dag også. Ja, du kan tjene penger på å blogge. Men trolig ville det store flertallet ha gjort det mye bedre ved å stille seg på et gatehjørne med en 7-11 kopp og tigget. Jeg vet jeg ville gjort det i alle fall.

Det beste eksempelet på hvor lite penger det kan være i ymse internettaktiviteter illustreres fint i en South Park episode som man kan se på nett (helt gratis, og lovlig) på South Park Studios. Episoden heter Canada on strike og her er direktelink til episoden.

Drømmen min er, i tillegg til en mer "normal" karriere å få noe tilsvarende en av hovedpersonene i Nick Hornbys bok Et godt menneske har, nemlig en spalte a´la "Den sinteste mannen i Holloway", der mannen i huset har gjort sitt dårlige humør til et levebrød. Man trenger ikke nødvendigvis være sinna hele tiden, men en spalte hadde vært hyggelig. Men blogspot gjør susen, i hvertfall foreløpig.

Yale, og sånt

På open.yale.edu ligger det ute 7 ulike kurs fra Yale som er filmet i et ledd i å gjøre en del undervisning tilgjengelig for alle. I pausene fra optimeringer og insentivsystemer, har jeg tatt en titt på en del av disse forelesningene utenfor mitt fagfelt. Alle fagene er på lavere nivå (enten førsteårsstudenter eller underveis i en bachelorgrad) og er derfor greit å se på uten for store faglige forkunnskaper.

Jeg har falt forIntroduction to Psychology, et fagfelt jeg kan forsvinnende lite om, undervist av en veldig flink kanadisk foreleser, Professor Paul Bloom . Det eneste problemet er at han har kanadisk aksent, som gjør at jeg ofte ser Terrance og Philip hvis jeg hører på forelesningene "aboot this topic". Og jeg føler jeg lærer litt mer av det enn den nyeste episoden av Gossip Girl. Spesielt var det interessant å se på barns utvikling, og hukommelse (og så langt er det jeg har kommet, stort sett)

For dem som er interessert i fysikk kan jeg varmt anbefale Ramamurti Shankar sitt kurs Fundamentals of Physics Om man kan det fra før er det nesten verdt det likevel, for fyren er til tider hysterisk morsom. På hjemmesiden hans har studentene han har hatt samlet sammen en del sitater fra forelesningene som jeg synes er søte.

"Relativity and quantum didn't use to be taught in this class, which is a shame, because they are two of the sexiest topics in all of physics"

"This problem in your book says that a physicist is hiking up the Alps. You know that's a joke, right?"

"That's the beauty of teaching- for 1 hour of the day you don't feel like a complete idiot because you realize that there are many people worse off than you"

"I've gotta be nice to my students, because one day one of you could be my physician. I could be lying flat on my back, and you could be coming up to me with a mask on and a knife in your hand. I'd say 'What about my anesthesia?' and you'd say 'What about that formula sheet you promised me?', so that's why I try to treat you guys nicely"

"Today we are going to talk about rigid bodies. Like Al Gore."

"If we throw a cat up in the air it will be moving its arms and legs all around, and that's not rigid. We want a rigid body, like a dead cat"

“This is the address that I got this email from: aaa.bbb. So dear aaa, if I can call you by your first name”
*pauses*
“Yes, I’ve reached the point in my life when I don’t care what people think about me”

“I’m gonna go home and pick a day for the midterm, and you’ve gotta let me know if this is a problem. So if you’re getting married that day, bring in your spouse-to-be, and if you’re gonna have a heart transplant, I wanna see the new heart”

“Plus, since you’re coming out of Yale, barring a few particular exceptions, you can speak good English and do a good service leading this country”

“Say you are at the bottom of this pool of water. I don’t know how you got there – maybe you missed a loan payment or something”

Okei, så jeg har lest til eksamen og skrevet oppgaver de siste ukene så jeg er alvorlig skadet av nerdehumor. Jeg lo i hvertfall en del av dette.

Link til de ulike kursene
ASTR 160 - Frontiers and Controversies in Astrophysics, Spring 2007
ENGL 310 - Modern Poetry, Spring 2007
PHIL 176 - Death, Spring 2007
PHYS 200 - Fundamentals of Physics, Fall 2006
PLSC 114 - Introduction to Political Philosophy, Fall 2006
PSYC 110 - Introduction to Psychology, Spring 2007
RLST 145 - Introduction to the Old Testament, Fall 2006

Forelesningene kan lastes ned som videoer i relativt ok kvalitet, streames rett fra hjemmesiden, eller lastes ned som mp3. I en del fag er det også oppgavesett, forelesningsnotater etc. Anbefales =)

Wii fit

I spillbloggen til Bergens Tidende, og i en anmeldelse i Dagbladet kan vi i dag lese om anmelderens kamp mot Wii Fit. Tankene mine gikk fort til en reklamevideo jeg så for nettopp denne for en tid tilbake.



Knis og fnis

Fløyen, en haug?

Det er jo nesten en daglig artikkel om en lokal bergenser som lar seg provosere over noe som er sagt om byen sin. I dag var det Lotte Schønfelder sin tur. Det var nemlig en journalist som hadde begått helligbrøde og omtalt en av bergens store stoltheter, fløien, som en haug, i stedet for et fjell.

Fløyfjellet, eller Fløyen, er omtalt som et lokalt lite fjell i anførselstegn. Senere i artikkelen som «mount», som med anførselstegn kan tolkes som haug.

- Nærmest uforskammet, sier Lotte Schønfelder, Bergen-ekspert og formann i 17. mai-komiteen til bt.no.

Er det bare jeg som får assosiasjoner til en gammel Hugh Grant film? Av alle ting det går an å provosere seg over. Lotte, hør her
1) det er sol ute
2) det er snart 17. mai

Ikke vær så sint :)

Eventuelt, så får vi kjøre filmvarianten og begynne å legge jord oppå fløien til det blir høyt nok!

Skal menn gå i tights denne våren?

Mariann Thomassen sier i Dagbladets søndagsintervju følgende:

Du som er opptatt av klær, hvordan bør folk kle seg denne våren?

- Masse farger. Blomsterprint, grafisk-print.

Forskjellige stiler er bra. Alt er tillat og miksing er fint, slik at man får en egen look. Gutter skal gå i tights! Folk må by på seg selv.

Er vi klar for menn som går i tights helt ennå mon tro? Min foreløpige konklusjon er at tightsen kan forbeholdes jentene, og så får vi se om dette blir en mote som dør ut like fort som den kom (menn i skjørt) eller noe man bare gradvis venner oss til (mannekløft)





Jeg holder en knapp på at de fleste beholder buksene sine en stund til.

Fotgjengerfelt? Du mener vel fartsstriper?

Fotgjengerfelt er skumle. Dagbladet har som et fint illustrasjonsbilde i sin artikkel et fotgjengerfelt med så og si null sikt. Men fotgjengerfelt fungerer heller ikke der det faktisk er sikt. Det er en opplest og vedtatt sannhet at det å stoppe for fotgjengere er en regel med en del klart definerte unntak, som, med tanke på sin vide utbredelse trolig blir lært videre på en god del trafikkskoler her i landet.

- Har du en bil som koster over 500 000 kroner, gjelder ikke regelen om fotgjengerfelt. Spesielt gjelder dette biler som med litt godvilje kunne blitt klassifisert som tankser uten kanon.
- Dersom det er rushtrafikk, gjelder ikke regelen for fotgjengerfelt, vi må respektere at bilistene som tar snarveien gjennom veien der vi bor har en del tid å ta igjen som de brukte i kø for å komme hit.
- Mellom klokken 7 og 9 gjelder ikke regelen for fotgjengerfelt, for fotgjengere er i veien når man skal komme seg til jobb.
- Fotgjengere skal alltid signalisere tydelig at de skal over veien med å begynne å gå ut i veien før du bremser ned. Deretter gir du beskjed til fotgjengeren om du har tenkt å bremse, og så får heller fotgjengeren hive seg tilbake på fortauet hvis det ikke passer for deg.
- Fotgjengerfelt er et fint sted å stå i kø med bilen, for der er det nesten aldri noen andre biler å konkurrere med plassen med. Det er, i tillegg til svinger og bakketopper, også et utmerket sted å parkere bilen.

Det er tydelig at dersom akselerering, bremsing, svinging og lukeparkering faller under pensumet i faget BIL101, så er "oppførsel rundt fotgjengerfelt" mer BIL364, et masterkurs som ikke er obligatorisk, og som bare enkelte tar for moro skyld. Dette synes jeg politikerne og veivesenet kan begynne å ta høyde for, og heller bruke mindre penger på å male fotgjengerfelt eller legge et lag ekstra asfalt og deretter fotgjengerfelt (som bare blir fartsstriper med hopp) og heller begynne å bygge gangbroer. Eventuelt får det skje noe med kjøreopplæringen.

Avslutningsvis, selv om disclaimeren pleier å komme på begynnelsen, så skal det sies at jeg alltid ser meg til begge sider før jeg går ut i veien, signaliserer klart at jeg skal over veien, og venter ALLTID på grønt lys. Det har ikke stoppet meg i å være i et tosifret antall nestenulykker som konsekvens av at bilister ikke skjønner hva fotgjengerfelt brukes til.

La oss jage mobilbrukerne ut på terassen sammen med røykerne...?

I Dagbladet står det en artikkel om at passiv mobilbruk og plager knyttet til dette er et stadig større og mer utbredt problem enn tidligere. Mange av argumentene som tidligere har blitt brukt mot røykere som at de plager andre og forsøpler offentlig rom med forurensning (i mobilbrukernes tilfelle, lyd) knyttes nå mot mobilbrukerne. En økt bevissthet rundt stråling etc. har også underbygget dette noe.

Og med all mulig grunn. Alle som har sittet ved siden av en ekstremt personlig og høylytt samtale på bussen vet hva det går ut på. Av en eller annen merkelig grunn går alle filter av når man kun snakker inn i telefonen og ikke med noen andre på bussen. Etter at forbudet mot bruk av telefonen i luften forsvant (og hvorfor det? Hvem savnet igrunn å kunne bruke mobiltelefon i luften?) er nok en mobilfri sone blitt borte. Om vi bare guilt-tripper mobilbrukere lenge nok, kanskje går det samme vei som røykere, som nå står frivillig ute i regnet utenfor busskuret, og fryser ute på terassene sine kl 7 om morgenen fordi de ikke lenger har samvittighet til å røyke inne i sitt eget hus. Ser vi kanskje folk med mobiltelefoner på de samme terassene om noen år?

Så da blir det endelige spørsmålet. Står mobilbrukerne for tur nå som røykerne er blitt jagd ut i kulden? Og hvem kommer deretter? Mine penger står i dette tilfellet på folk som spiser fiskekaker på bussen. Der snakker vi virkelig forurensning.

Nerdetest (lolz,lizm!!1oneone)

Trond Espen Seim sier det regner i Bergen

Det er ramaskrik i Bergen (igjen). Denne gangen er det Trond Espen Seim, som portretterer en av bergens store "sønner" Varg Veum som har uttalt seg om Bergen. På kjendis.no kan man lese følgende.

- Du er omringet av høye fjell, det regner hele tida, og på den andre siden er havet. Husene presser seg inn i fjellet, og ofte blir denne trangheten i dalen så uutholdelig at byen truer med å sprekke som en betent kvise, sier skuespilleren videre.

Og dette skal være forferdelig ille? La oss se på facts. Regner hele tiden? Tøys og tull, vi slipper unna med beskjedne 260 nedbørsdager i året. Omringet av høye fjell? Greit nok, og man kan vel heller ikke argumentere noe spesielt overbevisende for at det ikke er sjø på den andre siden heller. Men "regner hele tida" for 260 lusne regndager? Nei alvorlig talt, dette er en helt hårreiende uttalelse som vi må bruke spaltemeter på spaltemeter på.

Så kom jeg på at jeg faktisk emigrerer snart. Nevermind.

Krise

http://www.bt.no/innenriks/article540790.ece

Nå er det altså blitt vedtatt at veterinærhøyskolen skal flyttes til Ås. Det vil koste 1.2 MILLIARDER mer enn det ville kostet om de hadde beholdt den i Oslo, den er blitt flyttet til tross for både utredning og ekspertenes anbefalinger, og politikerne har bestemt at veterinærmedisin har verken noe med vanlig medisin eller farmasi å gjøre, men med ... korn...

Men det var vel noen på Ås som ble glade. Og det er vel verdt 1.2 mrd norske kroner, som sikkert ikke prioriteres bort fra noe annet, men dras rett opp av distriktskåte norske politikere. Det betyr sikkert ikke noen nedskjæringer noen andre steder...neida

Word har åpenbare mangler

Skuffet!

XP til folket!

På innestengte rom over hele landet, sitter gutter og jenter som bruker ledige tid og stunder på å opparbeide seg mest mulig experience points, i ulike online rollespill. Mye av denne tiden brukes ikke til det man gjerne tenker på som tradisjonell spilling, men mer eller mindre ”pliktarbeid” for å komme i høyest mulig level. Å gjøre ”ikke-underholdende” eller repeterende handlinger, også kjent som ”grinding” forklares av wikipedia på følgende måte:

"Several answers have been suggested for the question of why players grind. A major motivating factor is the player's desire to attain what appears to be the game's ultimate goal regardless of spending the time on doing so, which for many games is to reach the maximum level.... Sometimes players might actually enjoy repetitive tasks as a way of relaxing, especially if performing the task has a persistent, positive result."

Jeg tror, at dersom man kan finne glede i å få en avatar på en skjerm til å gå opp i level ved å gjøre repetetive og tilsynelatende uproduktive handlinger (ja, jeg vet at grind-faktoren varierer sterkt på de ulike momorpurgerene, men la meg prøve å få frem et poeng et sted) skulle man tro at de samme personene ville vært villig til å kunne gjøre repetitive handlinger selv, om de selv kunne samle exp og gå opp i level.

For eksempel, kunne disse innarbeides i militæret;
Pusse sko – 5 exp
Vaske 1 kvm – 0,5 exp
Marsjere 1 km - 20 exp
Man gikk opp i level ved hvert 1000. exp., og det ville da selvsagt gå konkurranse i å ha høyest mulig level innen førstegangstjenesten var unnagjort. Man ville muligens få en del som blir sittende å pusse sko eller tar seg en tur ut og marsjerer hele natten fordi de ikke får tid til å gjøre når de faktisk må jobbe og må opp 4 level for å ta igjen kompisene, men litt svinn må man regne med.

Her tror jeg definitivt at arbeidslivet/skoleverket/militæret kan ha mye å lære, for denne gleden av å gjøre tilsynelatende kjedelige ting for å oppnå en positiv belønning (økt level) er en så sterk motivasjonsfaktor at den ikke burde undervurderes. For å nå ungdommen må man tilby noe ungdommer vil ha, og så mange ungdommer foran så mange dataskjermer kan ikke ta feil. De vil ha experience points. Og vi bør gi det til dem.

EDIT:
lol, det fantes visst noe sånt fra før
http://www.chorewars.com/

Viva Pinata/Profittmaksimerende småbarn

Eksamen er over, og jeg følte jeg trengte noe fint og hjernedødt for å kunne slappe av og bare spille litt for å slå ihjel en del av tiden før jul. Valget falt på et spill fra Rare som heter Viva Pinata, som så ut som et veldig søtt og koselig spill og som utrolig nok faktisk hadde stort sett fått bare gode kritikker i de spillanmeldelsene jeg hadde sett/lest.

Jeg antar at siden dere ikke er åtte år gamle er dere kanskje ikke helt inne i hva dette spillet går ut på. Viva Pinata er spillet som såvidt jeg har fått med meg fra min lillebror også har gitt inspirasjon til en Barne-TV-serie og bøttevis med merchandise. Litt sånn som Pokemon, med andre ord. I dette spillet derimot avler du ikke opp Pokemons for å sloss mot hverandre, her skal du bare lage en hage som inneholder noen elementer som kan lokke ulike pinataer til seg. Fin måte for små barn å lære om næringskjeder, økosystemer og det som verre er, med andre ord. Jeg håpet også at spillet ville kunne gi noen utfordringer til en som var kommet forbi tweens-alderen.

Nå vet jeg ikke om jeg bare har fått et enormt intellektuelt forfall i løpet av de fire dagene siden siste eksamen var avlagt og ferien begynte. Men jeg blir litt småsinna når jeg synes et spill som har rating "fra tre år og oppover" viser seg å være det mest frustrerende spillet jeg har vært ute for, sånn rent vanskelighetsgradsmessig, og for ikke snakke om det mest moralsk tvilsomme. GTA blir pusekatter, Full House, og sukkerspinn i forhold. Ideen var
å tenke minst mulig på økonomi, og kun et par timer ut i spillet blir jeg tvunget til å finne ut hva slags planter og avl som er den som gir høyest mulig profitt, for å kunne ha råd til det nyeste utbygget til hagen. Og hva slags små unger tenker sånn igrunn?

I tillegg blir etter hvert de ulike tingene å ta hensyn til (ønsker til et stadig økende pinataer i hagen, hvilke raser som sloss og ikke. Da jeg ba han på Platekompaniet å pakke dette spillet inn til meg forventet jeg et enkelt og fargerikt spill med små søte dyr og søt bakgrunnsmusikk, ikke frustrasjon og profittmaksimerende adferd. Og det er nettopp her, ved inntjeningen av penger til hagen hvor ting blir virkelig tvilsomt. Og penger blir fort nødvendig hvis man skal kunne holde pinataene lykkelige ved å ha en fin hage, og betale legen for å komme for å fikse pinataene som sloss som galninger, hvis ikke kommer en slemming og knuser dem, før de andre pinataene i hagen spiser innholdet til den døde pinataen. Veldig Christmas Critters.

La meg ramse opp et par av mulighetene til å tjene penger på i dette såkalte "uskyldige" barnespillet
- Avle vilt på pinataene, her er ikke innavl eller blodskam et tema engang, det viktigste er å få dem til å danse mest mulig slik at vi kan selge barna deres til høyest mulig pris. Får fine forsøksdyr-fangeleir vibber når pinataene mine ikke lenger har egne navn (noe du kanskje gidder på de to første du har) men går over til å bli nummerert.
- Tenne fyr på pinataene du allerede har slik at de blir til en mer verdifull pinata som du deretter kan selge (ja, husk å hell vann over dem da, for guds skyld, før smerteskrikene dens blir for plagsomme)
- Plante giftige planter overalt som kan selges dyrt. Pinataene dine blir syke av dem nesten umiddelbart, men noen negative eksternaliteter får man godta når inntjeningen er så god

Og slik bare fortsetter det. Mine barn skal bare få spille FPS-spill. Der er det i det minste bare hjerneløs vold og ikke kalkulert onskap, fysj. På mandag kjøper jeg det nyeste Guitar Hero.