RIP - Murklossen min

Så kom dagen jeg egentlig hadde gått og ventet på en stund. Jeg hadde i månedsvis sett gjennom fingrene på dårlig batterikapasitet, ustabil dekning å insistere på å logge seg på WiFi-soner som befant seg 50 mil unna. For den hadde kamera som var fantastisk (unntatt med blitz, da så det ut som du hadde kreft), en enorm kapasitet for lagring av meldinger, en fin kalenderfunksjon og Tetris. Men det aller viktigste, den hadde GPS, noe som jeg ikke forstår hvordan jeg levde uten lenger. For en som går seg vill og ikke nødvendigvis er verdens beste til å lese kart, har dette vært en vidunderlig dings å ha som ny student i en svær og ukjent by.

Men nå var det game over. Etter at den hadde bestemt seg for at 4 knapper ikke fungerte lenger, som jeg prøvde med beste velvilje å jobbe rundt, ble den i går kveld/natt glovarm, og døde. Hvordan skal jeg nå finne veien, fotografere morsomme ting jeg ser med 5 MP eller lese mail og sjekke facebook overalt? For ikke å snakke om videokameraet med super kvalitet eller den terapautiske effekten av å åpne til videovisning, smekke den igjen, dra frem tastaturet og så gjøre alt på nytt igjen.

Å kjøpe en ny av samme variant var latterlig uaktuelt, ettersom dette var en mobil jeg FIKK og ikke betalte for selv. Den eneste måten jeg kunne skvist det inn i budsjettet måtte være å selge sjelen min til Telenor for resten av livet.

Men det går ikke an å være fadderbarn uten mobiltelefon, så jeg måtte lokalisere den nærmeste elektronikkbutikken jeg fant, og ba pent om å få det billigste de hadde inne. Jeg gikk fra dette

til dette

nedtur.