Snørr (og tårer)

Jeg HATER å være forkjølet, og i de siste to ukene har det ikke vært helt greit å være meg. Jeg har brukt opp en økonomipakke med Kleenex med balsam, forøvrig en genial oppfinnelse i en verden av unødvendige produkter, gjør ikke annet enn å drikke vann og te, og terroriserer mine medstudenter med hosteanfall når det passer dårligst. Det er ingenting som slår å gråte på forelesning når man holder igjen host nummer 2423 i løpet av en dag, og gangsperr i muskler som man hoster med (er ikke de jeg vanligvis trener mest).

Den eneste trøsten får være at det er helt lov å ligge i sengen og se på The Wire uten å få dårlig samvittighet fordi man burde ha trent. Det er igrunn litt kos ;)