Metallicas nye album Death Magnetic er blitt lansert, Dagbladet rullet fire på terningen, etter de tok med den obligatoriske "skriv mest mulig om alt mulig annet enn selve albumet. Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å bli, med Load, Reload og St. Anger friskt i minnet hadde jeg ikke verdens største forhåpninger, det skal jeg ærlig innrømme, men etter første gangs gjennomhøring, var jeg likevel ikke imponert.
Ja, jeg kommer til å høre gjennom albumet flere ganger, men jeg klarer ikke helt å riste av meg følelsen av skuffelse. Jeg klarer ikke helt å komme over det faktum at produksjonen av dette albumet overskygger alt som kan være av positive ting med dette albumet. Lyden er grøt, den skurrer fælt i mange partier (og nei, det er ikke bare mitt anlegg, jeg har sjekket med flere som har samme greien). Selv om den i forhold til St. Anger ikke føltes som en voldtekt av øregangene, var produksjonen utrolig skuffende. Jeg har allerede hørt rykter om at det er blitt startet en underskriftskampanje for å få remixet albumet.
Forøvrig en ganske morsom observasjon fra Lars Ulrich med tanke på sounden i St. Anger:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Lyden er drit fet og et perfekt motstykke til de super glatte produskjonene
som regjerer i metalverdenen om dagen! Metallica setter en ny standard med Death Magnetic, og jeg smiler fra øre til øre!
For all del, det blir jo smak og behag. For mitt vedkommende gleder jeg meg til å få låtene i GH3-versjon ;)
Liker låtene, hater produksjonen. Hvor er bassen? Hvor er edge'n i gitarene? Hele dritten høres skikkelig transistor ut spør du meg...
Vokalen falt dog i smak. Fin og klar, og uten powermetall-klangen.
Legg inn en kommentar