I rest my case

"De fleste oppfatter tallene som noe privat, men hva den enkelte bidrar med til fellesskapet bør være åpen informasjon. Skattelistene ligger ikke ut for å tilfredsstille folks kikkermentalitet."

Det skulle da bare mangle!

VG har en artikkel om hvorvidt det er rettferdig eller ikke at røykere betaler ekstra i forsikringspremie.

DET SKULLE DA BARE MANGLE
De som ikke har fått med seg at røyking fører til en haug med sykdommer og plager må ha bodd under en stein de siste 60-70 årene. Det er egentlig ganske enkel logikk, øker sannsynligheten for at du kommer til å ta ut forsikringsutbetaling, ja, da øker premien. Noe annet hadde ikke vært noe annet enn latterlig.

Er det diskriminering at unge mennesker betaler mer i forsikringspremie på bilforsikring, selv om sannsynligheten for at de kommer i en ulykke eller skader bilen er statistisk sett mye større enn andre grupper bilister?
Er det diskriminering at en som har mange forsikringsutbetalinger får en høyere forsikringspremie enn en som har holdt seg skadefri?
Er det diskriminering at en eldre person får en dyrere helseforsikring enn en ung person, selv om sannsynligheten for at den eldre blir syk er mye høyere?

Hvorfor er det da så utrolig mye mer kontroversielt at man kan diskriminere med hensyn på faktorer som, statistisk sett, øker sannsynligheten for at du vil trenge forsikringen bare fordi det i dette tilfellet er snakk om røyking?

Uten mulighet til å reflektere prisen av forsikringen på hvilken risikogruppe, vil forsikringspremien til vanlige, friske mennesker blir så dyr at det for mange ikke vil lønne seg å tegne forsikring. Så lenge det er snakk om en privat og frivillig forsikringsordning, må man kunne differensiere.

Det er blitt argumentert om at "skal vi ikke diskriminere på vekt/kroniske sykdommer også da?" som et argument for at det er urettferdig at røykerne er de eneste som "straffes" med høyere premie. Dette tas selvsagt også hensyn til når forsikringspremien bestemmes. Øker risikoen, øker premien. Man kan faktisk ikke dra inn at dette er urettferdig. Det er 100% frivillig å forsikre seg, vi har allerede en offentlig forsikringsordning i form av en velferdsstat som både beskytter mot bortfall av inntekt og sykdom, og der settes det få betingelser til hva man får lov til, eller ikke lov til å gjøre (selv om røykere også der betaler ekstra i form av tobakksavgifter, nettopp fordi at det er større kostnader knyttet til helseproblemer).

Alle disse som er så tilhengere av universelle forsikringsordninger som ikke justerer seg for noe så urettferdig som risiko, kan jo prøve å lage sin egen helseforsikring.

Vi diskriminerer ikke for alder, helsetilstand, kroniske sykdommer, om du røyker, om du driver med basehopp, om du holder på med narkotika, eller spiser 5 måltider om dagen på MacDonalds. Premien er akkurat den samme, uansett hvem du er,

Og så kan man se hvor mange personer som faktisk vil være interessert i denne forsikringen, til slutt.

Kikkersesongen er snart i gang igjen

Nå er det ikke lenge til skattelistene publiseres. Skattebetalerforeningen har (blant mange andre) gått ut og sagt at dette er en uting, og jeg er enig med dem. Hvis tallene fra artikkelen er riktige, så er 68% av befolkningen motstandere av at disse listene skal ligge tilgjengelig hele året (tidligere var de bare tilgjengelige i tre uker). Nå oversendes fullstendige tall til pressen.

Argumentet om at dersom man ikke publiserer skattelistene går vi glipp av mange fruktbare diskusjoner. Dette er bullshit. Man kan fremdeles kunne ha anonymisert statistikk. Man finner mye frekt på statistikkbanken til SSB uten at det står navn og alder og adresse til dem det gjelder. Jeg har til gode å se _en_ fruktbar diskusjon ut fra skattelistene, det er det samme mølet om hvor mye kjendiser tjener og lister over de rikeste år etter år.

Hvis skatt virkelig er så viktig, hvorfor ikke kjøre noen artikler med noe som virkelig er interessant og potensielt kunne være utjevnende, nemlig en mer fornuftig boligskatt?

Redaktøren i VGnett uttaler

- På samme måte som det må være full åpenhet rundt hvordan staten bruker skattepengene, må det være åpenhet rundt hva hver enkelt av oss bidrar med. Hva vi bidrar med til fellesskapet er etter min mening ikke en privatsak, sier Hansen.

Med samme argumentasjon kunne man publisert lister om hvem som er statens store utgiftsposter, med navn og adresse. Jeg tror de fleste er enige med meg om at det ville vært helt sinnsykt. Og hvorfor skal hva folk bidrar med inn være ulikt det folk koster fellesskapet?

- De fleste oppfatter tallene som noe privat, men hva den enkelte bidrar med til fellesskapet bør være åpen informasjon. Skattelistene ligger ikke ut for å tilfredsstille folks kikkermentalitet. Det handler om at vi må ha et system som gjør det mulig å følge med på hva enkeltpersoner bidrar med.

Ola Nordmann sitter ikke og tenker "jammen skal jeg ikke søke litt på skattelistene slik at jeg kan ha en konstruktiv debatt om hvorvidt skattesystemet i Norge er rettferdig eller ikke". Mer nærliggende er "hva tjener naboen" eller "hva tjener *sett inn random kjendis*". Dette viser også statistikkene på hvem som blir søkt opp. Med all respekt for Aylar Lie, så tviler jeg sterkt på at hvor mye hun tjener er et utgangspunkt til en veldig fruktbar debatt. Likevel var hun en av de mest søkte. I tillegg fører publiseringen av skattetallene til en del av årets mest ubrukelige artikler, der resultatene av likningen til ymse kjendiser diskuteres i det vide og det brede.

Undersøkelser som er blitt gjort har også vist at skattelistene først og fremst brukes til "underholdning", altså å søke opp venner og kjente.

Nok nå. La oss for en gangs skyld høre på Datatilsynet. Georg Apenes har uttalt følgende til NRK:

Det som legges ut nå, det er utelukkende for å tilfredsstille Ola og Kari Nordmanns behov for å kikke. Jeg har ennå til gode å se at en avis bruke ligningen som en innfallsport til den type interessante og nødvendige diskusjoner.

Heia Romer (og Barro også)!

Det er en ting som er fantastisk med å ha pengespill på internett. Du kan vedde om absolutt _alt_, inkludert hvem som vinner nobelprisen i økonomi i år. Er du interessert, er mulighetenher.

Oddsene nå, i skrivende stund:
101 Martin Feldstein +751
102 Thomas Sargent +1181
103 Robert Barro +1341
104 Paul Romer +1344
105 Jagdish Bhagwati +1359
106 Paul Krugman +1617
107 N. Gregory Mankiw +4310
108 Any other person -136

Robert Barro jobber på Harvard, og har blitt kjent for sitt arbeid med makroøkonomi gjennom en årrekke. Det blir for langt å gå gjennom alt (oversikten over produksjonen finnes uansett her, men på hjemmesiden hans har han blant annet et Working Paper der han anvender monopolteori og skriver om statsreligioner. Veldig moro. Han ligger rangert som nummer 3 i Economist Rankings.

Han er min nr 2 kandidat, og det er på tide å snakke litt om favoritten.
Paul Romer jobber ved Stanford, og har blitt kåret til en av tidenes 25 mest innflytelsesrike amerikanere, av Time magazine. Han er blitt anklaget for å være både for liberal og konservativ, noe han fint har svart på med dette sitatet, som forøvrig flere kan trykke til sitt bryst:

I'm quite happy to offend everyone.

Han har også hatt veldig interessant arbeid knyttet til opphavsretter, patenter og incentiver til innovasjon, i tillegg til arbeid knyttet til å utnytte dagens ressurser på en mer effektiv måte og vekstteori.
Fant nok et tøft sitat på Wiki:

Economic growth occurs whenever people take resources and rearrange them in ways that are more valuable. A useful metaphor for production in an economy comes from the kitchen. To create valuable final products, we mix inexpensive ingredients together according to a recipe. The cooking one can do is limited by the supply of ingredients, and most cooking in the economy produces undesirable side effects. If economic growth could be achieved only by doing more and more of the same kind of cooking, we would eventually run out of raw materials and suffer from unacceptable levels of pollution and nuisance. History teaches us, however, that economic growth springs from better recipes, not just from more cooking. New recipes generally produce fewer unpleasant side effects and generate more economic value per unit of raw material.

*krysser fingre og tær*

Force Majeure

Def:

Force majeure (fransk for «større krefter») er en vanlig klausul i kontrakter som i utgangspunktet løser en eller begge parter fra ansvar for mislighold når en ekstraordinær hendelse utenfor partenes kontroll, som flom, krig, opprør, naturkatastrofer osv hindrer en eller begge parter i å gjennomføre forpliktelser foreskrevet i kontrakten.

Det har vært dager som startet bedre enn denne. Jeg våknet med det som, i følge meg selv, var oseaner av tid før jeg skulle komme meg til toget til Bergen, nemlig omtrent en time. Og jeg var jo nesten ferdig med pakkingen også.

Jeg ankom stasjonen 5 min før toget gikk, rakk det mao. med et nødskrik. Jeg hadde selvsagt ikke rukket frokost (eller den vanligvis innberegnede rimituren) så jeg var mentalt forberedt på å hjemsøke toget etter en trillevogn, sist gang jeg hadde kastet meg på et tog uten frokost eller mat kom først trillevognen etter 5 timer, og kunne kun tilby Smash.

Men da jeg kom inn i vognen innså jeg tre fantastiske ting:
1) Jeg sitter ved vinduet
2) Jeg sitter 2 meter fra cafevognen
3) Jeg rakk faktisk toget!

Mer flaks gikk det vel ikke an å ha, tenkte jeg, og da var det gjort. Vi hadde ikke reist i mer enn et par (ikke som den løselige betegnelsen enkelte bruker om alle tall mellom 2 og 7, men det faktiske tallet to) timer da vi fikk høre at det brant på bergensbanen og at togtransporten skulle bli til busstransport. That´s more like it.

Og hvis du liker å skremme foreldre: Ring, begynn setningen med "det brenner" og kjør deretter inn i et område som ikke har mobildekning i en halvtimes tid. Neste gang blir det SMS.

Da vi kom frem til stasjonen vi skulle bytte på, fikk vi streng beskjed om å oppføre oss pent, og å slippe frem familier med små barn og eldre. Man skulle tro slike formaninger ikke skulle være nødvendige, men alle som har vært i en butikk idet brødet blir halv pris vet hva grunnen er. Jeg syns ideen om å samle alle småungene på en og samme buss var alldeles fortryllende, så jeg tok ventingen på neste buss med et smil. De små er veldig søte, men en sekstimers busstur der jeg gjerne skulle få unnagjort litt lesing er fin å gjøre i stillhet.

Bussturen gikk forsåvidt greit. Jeg sendte en tanke til menneskene på "småungebussen", som sikkert ikke hadde det like chill som meg. På Voss ble vi jaget ut av bussen igjen, og inn i et lokaltog. Greit nok, ikke alltid enkelt å være logistiker når mye skjer på en gang.

Men altså, sure miner for at VI var treige da vi forflyttet oss fra bussen til toget på Voss og at de ble forsinket pga oss?
1) Dere sa vi skulle ta toget, riktignok først etter at vi hadde vært i bussen i 5 min på stasjonen.
2) Bussene ankom faktisk ikke samtidig. Da vi skulle ta bussene videre var det bare 2 busser klare, hvor en av dem skulle på vidden.

Nei da sier jeg som NSB. Force Majeure ffs. Jeg ba aldri om å kjøre buss, og jeg er dessverre ikke verdens mest effektive losser. Når jeg tror jeg skal kjøre buss og etter 5 min på stasjon får beskjed om at "å ja, herfra skal dere ta toget", er det ikke min feil at jeg blir for sein. Vis litt storsinn.

Så var det ny billettkontroll.
Billetten ja. Moderne NSB-billetter (sånne som man får når man kjøper på nett) er ikke som billetter flest, men mer som en liten kvittering. Det gjør de umulige, jeg gjentar UMULIGE å finne i en stor sekk. Selv om det haddde vært The Ultimate Scam å utgi meg for en falsk turist som bare tilfeldigvis var på Voss med en enorm koffert og som visste at det hadde kommet folk inn med busser fordi det brant på Finse, er det vel ikke verdens mest sannsynlige scenario.. Etter å ha gjennomsøkt hele sekken fant jeg endelig billetten, og da ble man ikke kastet av lokaltoget i fart. Jeg vet ikke om de faktisk gjør slikt, men jeg ser mye på film.

Det er jo ikke så lenge til neste togtur så jeg benytter anledningen til å gjøre noen mental notes
- Matpakke
- Mer enn 2 min margin før toget går
- Sov i ro / lesestoff
- Legg billetten i kortholderen
Sånn

And yes, I would like some cheese with my whine.