Heia Romer (og Barro også)!

Det er en ting som er fantastisk med å ha pengespill på internett. Du kan vedde om absolutt _alt_, inkludert hvem som vinner nobelprisen i økonomi i år. Er du interessert, er mulighetenher.

Oddsene nå, i skrivende stund:
101 Martin Feldstein +751
102 Thomas Sargent +1181
103 Robert Barro +1341
104 Paul Romer +1344
105 Jagdish Bhagwati +1359
106 Paul Krugman +1617
107 N. Gregory Mankiw +4310
108 Any other person -136

Robert Barro jobber på Harvard, og har blitt kjent for sitt arbeid med makroøkonomi gjennom en årrekke. Det blir for langt å gå gjennom alt (oversikten over produksjonen finnes uansett her, men på hjemmesiden hans har han blant annet et Working Paper der han anvender monopolteori og skriver om statsreligioner. Veldig moro. Han ligger rangert som nummer 3 i Economist Rankings.

Han er min nr 2 kandidat, og det er på tide å snakke litt om favoritten.
Paul Romer jobber ved Stanford, og har blitt kåret til en av tidenes 25 mest innflytelsesrike amerikanere, av Time magazine. Han er blitt anklaget for å være både for liberal og konservativ, noe han fint har svart på med dette sitatet, som forøvrig flere kan trykke til sitt bryst:

I'm quite happy to offend everyone.

Han har også hatt veldig interessant arbeid knyttet til opphavsretter, patenter og incentiver til innovasjon, i tillegg til arbeid knyttet til å utnytte dagens ressurser på en mer effektiv måte og vekstteori.
Fant nok et tøft sitat på Wiki:

Economic growth occurs whenever people take resources and rearrange them in ways that are more valuable. A useful metaphor for production in an economy comes from the kitchen. To create valuable final products, we mix inexpensive ingredients together according to a recipe. The cooking one can do is limited by the supply of ingredients, and most cooking in the economy produces undesirable side effects. If economic growth could be achieved only by doing more and more of the same kind of cooking, we would eventually run out of raw materials and suffer from unacceptable levels of pollution and nuisance. History teaches us, however, that economic growth springs from better recipes, not just from more cooking. New recipes generally produce fewer unpleasant side effects and generate more economic value per unit of raw material.

*krysser fingre og tær*