It´s a long line

Jeg har egentlig alltid sett på meg selv som en rimelig tålmodig person. Jeg får ikke høy puls av å stå i kø, det gjør meg stort sett ikke noe å vente litt, og jeg har faktisk en gang bygget et høyt korthus. Men i dag fikk jeg et par opplevelser som fikk meg til å revurdere en smule.

Man skulle gjøre noe så enkelt som å kjøpe seg litt mat. Etter å ha spist kokt ris uten tilbehør fordi man ikke våget seg ut i tordenværet tidligere på dagen, var det på tide med noe litt mer ordentlig. Jeg plukker med meg de få tingene jeg skal ha, og går i den korteste køen i kassen. Der kommer min personlige butikkfavoritt, hun som er nødt til å se at hver vare kommer trygt ned til slutten av båndet før hun tør å henge på en ny, og hun har i tillegg handlet inn for resten av året. Når hun da endelig er ferdig, har hun ikke penger nok og må dra kortet, noe som for de fleste er en rimelig uproblematisk affære (i hvertfall nå som stipendet er kommet).

Damen drar, eller, nå lyver jeg litt, hun gir kortet til stakkaren i kassen, og så må han dra det for henne. Hun trykker OK, og skjønner ikke hvorfor ikke noe skjer. Hun får beskjed om å trykke koden, så hun gjør det, og det var selvsagt ikke dekning på kortet, så hun må prøve et nytt, som hun også gir til den i kassen. Etter hvert som frustrasjonen begynner å boble bakover i køen, ymtes det forsiktig fra kassen at hvis hun trykker F1, da kan hun signere, så går det gjennom. Og det gjør hun. Først tallet som representerer F, og så 1. Und zu weiter. Heldigvis gikk ikke varene ut på dato før jeg var gjennom kassen.

Treningskort skulle man også skaffe seg, og jeg var åpenbart ikke den eneste som hadde tenkt tanken. Siden jeg måtte fylle ut skjemaer og ta bilde og slikt, tenkte jeg det var på sin plass å tilby dem som bare skulle kjøpe en enkeltbillett eller likn slippe foran i køen. Tre stykker tusler forbi. Den første kjøper enkeltbillett, men så viser det seg at de to andre, de skulle ha nye kort de også. Så jeg ender opp med å måtte gå gjennom 2x utfylling av kort og fotografering, før jeg til slutt kom frem til disken igjen, og da kræsjet systemet deres.

Blir lenge til jeg er hyggelig i kø igjen kjenner jeg. Og i morgen skal jeg skaffe meg studentkort, kollektivtransportkort og ta en tur på Posten. Vurderer å ta pulsklokken på for å få en grafisk fremstilling av det hele i morgen.