Nok en sjarmerende feilprioritering i helsevesenet

Sylvia Brustad har nå lagt frem et forslag om gratis prevensjon for unge kvinner i alderen 20-24 år. Målet er å få ned aborttallene, og forsøket skal starte i Tromsø og Hamar, og muligens utvides til hele landet. For en minister som har gått for den harde linjen når det gjelder bruk av penger i helsevesenet, så må jeg si at jeg synes det er en noe merkelig prioritering.

En vanlig monofase p-pille ligger i prisklassen 80-120 kroner per pakke. En pakke inneholder 3 måneders forbruk. Det vil si at ved å betale p-pillene selv, betaler vi en pris på pluss minus 10 kroner i uken for å slippe å bli gravide, eller i overkant av en krone om dagen. Det er nok med andre ord ikke den største utgiftsposten en i jente 20-24årsalderen har. Men så var det det med disse bekkene da, og nå skal staten altså, hvis Brustad får det som hun vil, finansiere prevensjonsbruken til folk som i det store og hele er fullt i stand til å betale det selv.

At dette har vært en heldig løsning for 16-19åringene er forsåvidt greit, for der har vi en del jenter med lite penger. Og det har jo vist seg at aborttallene har gått ned, og det er jo fint. MEN i mine øyne kan ikke den samme argumentasjonen overføres til unge kvinner i begynnelsen av tyveårene. Om man ikke har råd til å bla opp 100 kroner en gang hver tredje måned for å beskytte seg mot graviditet, er kanskje sølibat å foretrekke ettersom ingen prevensjonsmidler er 100% sikre og dersom du ikke har råd til en pakke p-piller, så har du i hvertfall ikke råd til en baby.

Og hvem kan ikke rekke hånden opp i været og gi meg minst et eksempel fra helsesektoren som kanskje trenger pengene mer enn 22-åringer som vil ha gratis p-piller?

My $0.02