Da Kristin skulle vaske klær

Det var 10. desember 2006, og jeg var gått tom for rene klær, og skulle begi meg ut på å vaske selv. Det viste seg å være en større utfordring enn man først skulle tro. 

Flyttet ut for noen uker siden, og plutselig innså jeg det uunngåelige, jeg hadde ingen rene klær igjen. Skittentøysfeen slutter tydligvis å jobbe etter man har flyttet ut. Skittentøyskurven hadde blitt en ganske ok erstatning for det skjeve tårn i Pisa og jeg hadde ingenting å gå med, og jeg skulle opp til en kompis å se på film senere den kvelden. Det er mange som påstår at de ikke har noenting å gå med, jeg hadde ingenting annet i skapet enn ballettights og et miniskjørt som jeg hverken kan gå, stå eller sitte i. Krisen var et faktum.

Måtte en tur til butikken for å kjøpe vaskemidler og da så jeg en utrolig innbydende flaske med tøymykner... Nå kommer jeg å være så myk og fluffy at jeg blir helt uimotståelig, tenkte jeg og tok med meg en flaske med Comfort Sommerfrisk (eller noe sånt).

Jeg satt på maskinen, klarte å fargesortere sånn ca riktig og satt meg inn på rommet for å lese litt mens maskinen ble ferdig. Syns det luktet litt vel vaskerom i fellesstuen da jeg kom ut av rommet, og jeg gikk til vaskemaskinen. Da jeg åpnet kom det en INTENS lukt av, vel, parfyme og vaskemiddel mot meg. Og nå lukter alle klærne mine herreparfyme, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Har prøvd å skylle klærne et par ganger men lukten vil f*** ikke ut. Jeg ble ikke myk og fluffy, men jeg lukter mann. Hurra.

Jeg tror jeg har gener som på ingen måte kan kombineres med husarbeid og annet praktisk arbeid. Det skal en god del til å klare å få en katastrofe ut av en uskyldig vaskemaskin, men dæven, jeg greide det gitt. Og jeg skal aldri, aldri bruke tøymykner igjen. Får heller finne meg i å være litt hard i kantene..