En god latter forlenger livet

Nå er sommerferien endelig i gang, og jeg har gjort meg ferdig med PSYC112-forelesningene på Open Yale. En ting som jeg synes var veldig moro var en forelesning om latter, som er et interessant fenomen. Men hvorfor ler vi? En teori er at vi ler av ting vi ser som er ukjente, men den er rimelig dårlig. Du kan helle så mye cornflakes inn i vaskemasjonen du bare vil, men jeg kommer ikke til å le av det bare fordi jeg aldri har sett det før. En definisjon jeg derimot falt veldig for, var at latter kom når det skjedde noe fælt med noen som ikke var deg, eller som Dave Barry sier:

The most important humor truth of all is that to really see the humor in a situation you have to have perspective. Perspective is derived from two ancient Greek words, ‘pers' meaning something bad that happens to someone else and ‘ective' meaning ideally somebody like Donald Trump.

Mel Brooks har en annen definisjon:

"Tragedy is when I cut my finger. Comedy is when you fall in an open sewer and die."

Med det i bakhodet, kos dere med "funny accidents"

Nå er det snart 17 mai...

Jeg sier farvel til dette her en stund, og skal kose meg med Quiz, frokost i heimen, barnetog, voksentog, the works. Ha en finfin 17.mai alle sammen =)

Yale, og sånt

På open.yale.edu ligger det ute 7 ulike kurs fra Yale som er filmet i et ledd i å gjøre en del undervisning tilgjengelig for alle. I pausene fra optimeringer og insentivsystemer, har jeg tatt en titt på en del av disse forelesningene utenfor mitt fagfelt. Alle fagene er på lavere nivå (enten førsteårsstudenter eller underveis i en bachelorgrad) og er derfor greit å se på uten for store faglige forkunnskaper.

Jeg har falt forIntroduction to Psychology, et fagfelt jeg kan forsvinnende lite om, undervist av en veldig flink kanadisk foreleser, Professor Paul Bloom . Det eneste problemet er at han har kanadisk aksent, som gjør at jeg ofte ser Terrance og Philip hvis jeg hører på forelesningene "aboot this topic". Og jeg føler jeg lærer litt mer av det enn den nyeste episoden av Gossip Girl. Spesielt var det interessant å se på barns utvikling, og hukommelse (og så langt er det jeg har kommet, stort sett)

For dem som er interessert i fysikk kan jeg varmt anbefale Ramamurti Shankar sitt kurs Fundamentals of Physics Om man kan det fra før er det nesten verdt det likevel, for fyren er til tider hysterisk morsom. På hjemmesiden hans har studentene han har hatt samlet sammen en del sitater fra forelesningene som jeg synes er søte.

"Relativity and quantum didn't use to be taught in this class, which is a shame, because they are two of the sexiest topics in all of physics"

"This problem in your book says that a physicist is hiking up the Alps. You know that's a joke, right?"

"That's the beauty of teaching- for 1 hour of the day you don't feel like a complete idiot because you realize that there are many people worse off than you"

"I've gotta be nice to my students, because one day one of you could be my physician. I could be lying flat on my back, and you could be coming up to me with a mask on and a knife in your hand. I'd say 'What about my anesthesia?' and you'd say 'What about that formula sheet you promised me?', so that's why I try to treat you guys nicely"

"Today we are going to talk about rigid bodies. Like Al Gore."

"If we throw a cat up in the air it will be moving its arms and legs all around, and that's not rigid. We want a rigid body, like a dead cat"

“This is the address that I got this email from: aaa.bbb. So dear aaa, if I can call you by your first name”
*pauses*
“Yes, I’ve reached the point in my life when I don’t care what people think about me”

“I’m gonna go home and pick a day for the midterm, and you’ve gotta let me know if this is a problem. So if you’re getting married that day, bring in your spouse-to-be, and if you’re gonna have a heart transplant, I wanna see the new heart”

“Plus, since you’re coming out of Yale, barring a few particular exceptions, you can speak good English and do a good service leading this country”

“Say you are at the bottom of this pool of water. I don’t know how you got there – maybe you missed a loan payment or something”

Okei, så jeg har lest til eksamen og skrevet oppgaver de siste ukene så jeg er alvorlig skadet av nerdehumor. Jeg lo i hvertfall en del av dette.

Link til de ulike kursene
ASTR 160 - Frontiers and Controversies in Astrophysics, Spring 2007
ENGL 310 - Modern Poetry, Spring 2007
PHIL 176 - Death, Spring 2007
PHYS 200 - Fundamentals of Physics, Fall 2006
PLSC 114 - Introduction to Political Philosophy, Fall 2006
PSYC 110 - Introduction to Psychology, Spring 2007
RLST 145 - Introduction to the Old Testament, Fall 2006

Forelesningene kan lastes ned som videoer i relativt ok kvalitet, streames rett fra hjemmesiden, eller lastes ned som mp3. I en del fag er det også oppgavesett, forelesningsnotater etc. Anbefales =)

Krise

http://www.bt.no/innenriks/article540790.ece

Nå er det altså blitt vedtatt at veterinærhøyskolen skal flyttes til Ås. Det vil koste 1.2 MILLIARDER mer enn det ville kostet om de hadde beholdt den i Oslo, den er blitt flyttet til tross for både utredning og ekspertenes anbefalinger, og politikerne har bestemt at veterinærmedisin har verken noe med vanlig medisin eller farmasi å gjøre, men med ... korn...

Men det var vel noen på Ås som ble glade. Og det er vel verdt 1.2 mrd norske kroner, som sikkert ikke prioriteres bort fra noe annet, men dras rett opp av distriktskåte norske politikere. Det betyr sikkert ikke noen nedskjæringer noen andre steder...neida

Livet på gateplan

Å bo på gateplan er en ganske spesiell opplevelse. Jeg var mentalt innstilt på en tilværelse med konstant Sov-i-Ro begravd dypt inn i øregangene, og at jeg ville måtte oppgradere så fort som jeg overhodet kunne når jeg fikk sjansen. Men det har sin sjarm, igrunnen.

Det er mange fordeler med å bo med vinduet ut mot gaten. Folk kan banke på ruten for å hilse på, og jeg kan gjøre screening bak gardinen. Eventuelt bare legge hodet under dynen mens jeg later som jeg ikke er hjemme. Folk er stort sett så siviliserte at jeg i 95% av tilfellene også faktisk kjenner de som banker på ruten.

Det er også greit med tanke på brann, jeg er ikke helt av samme oppfatning som min bestemor elegant formulerte seg; "om jeg blir kremert her eller der er vel akkurat det samme det, og da kan dere bruke pipen som gravstein". Joda.

Men så er det spesielt å bo på gateplan i sentrum. Så lenge gaten ikke er så trafikkert er det igrunnen ikke noe særlig støy. Og når det årelange anleggsarbeidet som øyensynlig kun konsentrerte seg om å legge brostein rett utenfor vinduet mitt og sveise kl 06.25 ga seg også, kunne det endelig bli stille, kanskje.

Men så glemte jeg at i Bergen sentrum er 70% av innbyggerne studenter. Studenter er jo som kjent en type mennesker som går ut på byen 4-5 dager i uken og bruker resten av tiden på å klage på dårlig råd og manglende pensjonspoeng. I hvertfall noen. Det gjør at hver onsdag, torsdag, fredag og lørdags natt (om det har vært noen store fagfester også gjerne på mandagen og tirsdagen) er det fulle folk som går utenfor vinduet mitt sånn i 2-3 tiden om natten. De kan stort sett grovt deles inn i et par kategorier, hvor favoritten min er kranglerne.

Kranglerne er gjerne et kjærestepar som først går ut på byen og drikker seg fulle, og deretter tar alle kranglene de ikke tør å ta med hverandre edru i en eller annen sidegate i byen, gjerne min. Nå er det få ting som slår damen som satt i vinduskarmen min og hylgrein mens hun dunket hodet taktfast i ruten i nærmere en time, men det pleier å være minst et slikt par i uken. Det går igrunnen fint fordi folk som krangler også har en tendens til å gå fort, men når de bestemmer seg for å ta Oppgjøret utenfor vinduet er det ikke så kult. Venninner kan også være kranglere, men det er stort sett mye morsommere å høre på. Spesielt når de krangler om pupper, eller om en som har sett på en annen på en eller annen måte i løpet av kvelden.

De som synger er også en klassiker. Det virker som om når folk blir fulle, så slettes hukommelsen på absolutt alle sanger, unntatt brannsangen, evt. grandiosasangen eller drikkeviser. Jeg synes det er helt greit at dere skal synge på vei hjem fra byen, men syng noe fint, vær så snill. Den første gjengen som kommer forbi og synger en sang jeg liker skal få kake, det har jeg bestemt =)

Og man kan vel ikke tenke seg en bedre måte å sette stemningen på en romantisk filmkveld enn at man plutselig hører et plask og sprut på ruten og innser at det står noen og spyr 3 cm fra vinduet ditt....da vinduet skulle lukkes, ble stakkaren vettskremt da hun plutselig så noen der inne bak gardinene. Har du holdt deg helt til gaten min, synes jeg du skulle klare å holde deg helt til du kom hjem.

Kjønnskvotering FTW

I en lunsjpause i kantinen satt jeg og leste i DN. Blant jobbtilbud, svindyre leiligheter på Frogner og liknende fant jeg en ganske morsom annonse. "Har du problemer med å fylle 40% kvinner i styrene? Vi stiller opp og er med på styremøtene deres. Vi stemmer med flertallet, og lager vafler". Javel ja. Det sier vel nesten seg selv at et firkantet regelverk lager slike situasjoner.

Nå er det kommet en ganske annen, og morsom problemstilling. Etter at det ble fritt skolevalg i Bergen sliter sentrumsskolene med kjønnsfordelingen. Denne gang er det guttene som sliter. I enkelte skoler er karaktersnittet man trenger å komme inn nesten en karakter dårligere for gutter enn for jenter. For all del, det suger jo med rene jente- og gutteskoler. Men kanskje man burde sett litt på hvorfor guttene gjør det dårligere enn jentene? Eller er kanskje guttene mer glad i hjemstedet og vil heller gå på skole i nærmiljøet?

Hadde vært morsomt om denne annonsen ville vise seg om noen år.

"Gutter tilbyr sin tilstedeværelse på skoler som sliter med gutteandelen. Vi skal sitte stille og ikke bråke, i tillegg kan vi montere ting, fikse PCer, hogge ved og skyte ville dyr om det trengs".

Jeg får vel bare vente i spenning. En ting er sikkert, vi får en generasjon med gutter som virkelig ikke skal whine når de må kvotere inn kvinner i styrene

Ikke bare enkelt å ha sommerferie...

Ingenting er et bedre tegn på at det er sommer enn at man virkelig begynner å kjede seg. Her er noen av de tingene som gjør at jeg igrunn gleder meg litt til skolen begynner igjen

1) Jeg har aldri peiling på hvilken dag det er, må sette på alarm de dagene jeg skal på jobb
2) Vurderte å kjøpe litt pensumlitteratur fordi det var så lenge til skolen begynte
3) Jeg er up to date på handlingen i Glamour
4) Jeg gleder meg til å male ute
5) Å sitte å lure på hvorfor ringfingeren er lengre enn pekefingeren på den venstre hånden og ikke på den høyre anses som en fornuftig måte å tilbringe en formiddag.
6) Jeg går lange fjellturer for moro skyld og liker det
7) .. jeg går tom for inspirasjon...
8) Morgenrutinen er innstilt etter daytime-programmene på TV3
9) Jeg tar meg selv i å sitte og vente på at noen skal poste i enkelte tråder.
10) Jeg har sett hele "det var en gang et menneske" om igjen. På dvd. For moro skyld.
11) Jeg var kun sekunder unna å gjøre hagearbeid i går
12) Jeg har funnet et titalls artige tekster man kan ha på t-skjorter, men ingenting jeg har turt å bestille ennå.
13) Man tar seg selv i å lese SO.
14) Jeg har vurdert å sortere hele cd-samlingen alfabetisk etter produsent
15) ... etter allerede å ha sortert alfabetisk etter både artist og tittel
16) Det er blitt litt lite å lese gjennom tre aviser hver dag, skulle gjerne hatt en 4-5 flere for å få tiden til å gå
17) Man ser en sesong eller to av two and a half men på pcen for nittende gang
18) ...tenker at nok er nok og sletter hele dritten
19) .... men laster det ned på nytt igjen innen få timer. Alle gode ting er 20
20) For ikke om at jeg skriver topp 20 lister. Om absolutt alt..

... Jeg har egentlig hatt det så travelt i sommer, at jeg lurer på hvordan jeg skal få plass til lesingen inni alt dette

Etter denne runden tok det faktisk over et år før jeg spilte TP igjen

10 gode grunner til at Trivial Pursuit er et teit spill

1) Skrievfeil på kotrene som dumingenne ikke gdotar

2) Spillet baseres for mye på terningkast og -flaks

3) Du får spørsmål om obskur rumensk litteratur, de du spiller mot får spørsmål om "hva het karakteren i Friends som var gift med Emily" eller "hvilken farge har en brannbil".

4) Det er vanskelig å integrere avkledning, i motsetning til klespoker, strippeludo og klesyatzy

5) Kategoriene er teite, de burde heller vært
-Filmkunnskap
-Rock- og Metalmusikk
-Hotte damer
-Ting Kristin kan

6) Kakestykkene er vanskelig å få nedi kaken

7) Det er ekstremt vanskelig å jukse uten å bli tatt

8) Folk som er smartere enn deg har en tendens til å gni det inn ved å sukke høyt når du får et spørsmål, som i "herregud hvem vet ikke det der", og stort sett bare på spørsmålene du ikke har snøring på...

9) Musikkspørsmål er nærmest fraværende hvis musikken ikke er skrevet før 17- 1800 tallet

10) Jeg tapte



Brettspill er KUN gøy når man vinner. HVER GANG.

Da Kristin skulle vaske klær

Det var 10. desember 2006, og jeg var gått tom for rene klær, og skulle begi meg ut på å vaske selv. Det viste seg å være en større utfordring enn man først skulle tro. 

Flyttet ut for noen uker siden, og plutselig innså jeg det uunngåelige, jeg hadde ingen rene klær igjen. Skittentøysfeen slutter tydligvis å jobbe etter man har flyttet ut. Skittentøyskurven hadde blitt en ganske ok erstatning for det skjeve tårn i Pisa og jeg hadde ingenting å gå med, og jeg skulle opp til en kompis å se på film senere den kvelden. Det er mange som påstår at de ikke har noenting å gå med, jeg hadde ingenting annet i skapet enn ballettights og et miniskjørt som jeg hverken kan gå, stå eller sitte i. Krisen var et faktum.

Måtte en tur til butikken for å kjøpe vaskemidler og da så jeg en utrolig innbydende flaske med tøymykner... Nå kommer jeg å være så myk og fluffy at jeg blir helt uimotståelig, tenkte jeg og tok med meg en flaske med Comfort Sommerfrisk (eller noe sånt).

Jeg satt på maskinen, klarte å fargesortere sånn ca riktig og satt meg inn på rommet for å lese litt mens maskinen ble ferdig. Syns det luktet litt vel vaskerom i fellesstuen da jeg kom ut av rommet, og jeg gikk til vaskemaskinen. Da jeg åpnet kom det en INTENS lukt av, vel, parfyme og vaskemiddel mot meg. Og nå lukter alle klærne mine herreparfyme, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Har prøvd å skylle klærne et par ganger men lukten vil f*** ikke ut. Jeg ble ikke myk og fluffy, men jeg lukter mann. Hurra.

Jeg tror jeg har gener som på ingen måte kan kombineres med husarbeid og annet praktisk arbeid. Det skal en god del til å klare å få en katastrofe ut av en uskyldig vaskemaskin, men dæven, jeg greide det gitt. Og jeg skal aldri, aldri bruke tøymykner igjen. Får heller finne meg i å være litt hard i kantene..

Første gamle innlegg ble skrevet rett etter at jeg hadde flyttet inn i min forrige hybel, 23.11-05

Som det første blogginnlegget kan det passe seg å snakke om førsteinntrykk... For dere som ikke kjenner meg, jeg er Kristin, førsteintrykkenes ukronede dronning. Jeg kommer for sent på første skoledag, sier alltid noe dumt til folk første gangen jeg møter dem (eller snubler før jeg i det hele tatt har kommet meg bort).

Er jeg skikkelig heldig så er det første inntrykket du får av meg når jeg vaser full rundt på rommet og venner sitter på webcam og kringkaster det hele. Mitt utgangspunkt med nye bekjentskaper er derfor stort sett å begrense skadene som jeg har gjort første gangen jeg møtte dem.

Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve noe radikalt nytt og ukjent. For 2 dager siden flyttet jeg inn i en studentbolig sammen med 6 ukjente mennesker. Denne gangen skulle jeg oppføre meg, virke tilsynelatende sivilisert og normalt.

Det begynte bra. Jeg bar inn tingene mine sammen med pappa, og så kjørte han og jeg hadde en ting jeg måtte gjøre med en gang, nemlig å koble til PCen til den fantastiske linjen som jeg visstnok skulle få. I studentboligene skulle man kjøre nettverkskabelen inn i et hull i veggen, så jeg regnet med det var samme prosedyre her. Men da jeg hadde satt fra meg alle tingene, fant jeg ikke noe hull i veggen til nettverkskabelen.

Først ble jeg forvirret, og deretter irritert... Jeg dobbeltsjekket brosjyren som sa at det var internett på rommet, men jeg kunne ikke finne det. Det eneste som minnet om et hull i veggen var en stikkontakt og et sted å sette kabelen til tven. Også en hvit boks på veggen da.. Men den var kul umulig å åpne. Lettere provosert går jeg ut til felleskjøkkenet, der jeg finner til min store glede min første nabo, som sikkert kan hjelpe meg løse problemet.

Følgende dialog utspiller seg:
Kristin: "Heisann.... Du? Er det trådløst internett her eller?"
Nabo: "Neei... ikke som jeg vet om i hvertfall"
Kristin:"Åja, fordi jeg finner ikke ut hvor jeg skal sette nettverkskabelen jeg.."
Nabo:"Har du sett den hvite boksen på veggen?`"
Kristin:"Ja jeg har prøvd å åpne den en stund nå men den vil ikke opp"
Forvirret nabo:"Du stikker inn nettverkskabelen på undersiden"
Kristin:"Øhm... Åja... Og forresten, jeg heter Kristin, jeg har nettopp flyttet inn her"

Håpet om å virke normal, eller i hvertfall ikke tilbakestående revnet mindre enn 40 minutter etter jeg flyttet inn. Go Kristin!