Akvariefiskene mine hadde et anfall av suicidal aktivitet etter at de ble flyttet til nytt akvarium...

Uansett hva jeg gjør ser det ut til at det er galt. Her forleden dag gikk jeg hen og kjøper et større og finere akvarium til de små søte fiskene mine, som var begynt å bli for mange til det puslete 44 liters akvariumet jeg hadde fra før. Kjøpte ny fin sand og masse planter, tok med roten til sugefisken min Mons André og tenkte at de skulle bli storfornøyde med å få flyttet på seg.

Så feil kan man ta.

Fiskene har ikke vært i akvariet mer enn en dag før de begynner å svømme opp og ned og opp og ned i vannet. Merkelig adferd, tenkte jeg. Da jeg skulle mate de hoppet plutselig en av fiskene ut av akvariet, og det er rart for de har aldri hoppet før noen gang, selv når det gamle akvariet sto uten lokk på. Etter mye klabb og babb klarte jeg å få opp idioten, som hadde kilt seg ned mellom to steinfliser på gulvet, og hev den oppi igjen.

Etter det var som om alle fiskene tenkte: "Hey vi kan jo hoppe ut det virker jo som en utrolig god idé, kanskje vi kommer tilbake i det gamle akvariet da". De 2 siste gangene jeg har matet de har jeg måttet plukke fisk opp fra gulvet (ikke alltid så lett siden de har en egen evne til å klare å komme seg UNDER kommoden som akvariet står på)

Så nå har jeg en 10-12 kamikazefisk som ser på meg hver gang jeg nærmer meg akvariet og skal ta av lokket så de kan gjøre neste stunt. Men de kan pokker ikke sulte ihjel heller, og nå får jeg ikke gitt de mat! Visste at jackass på TV ikke var en god idé når akvariet sto rett ved siden av. Argh, what to do....

Montering av det første møbelet

EVIL! Kjøpte møbler på IKEA med en venninne for noen dager siden. Da jeg nevnte for foreldrene mine at jeg skulle bygge dem selv bare lo de lenge, og lurte på åssen jeg skulle LAGE noe som helst. Jeg er nemlig mye bedre på å ødelegge...

Hadde en bokhylle, tv-bord og et salongbord. Jeg hadde trodd at bokhyllen ville bli den store utfordringen, med CD-hylle katastrofen fra 2003 friskt i minnet, men alt gikk fint, ting vippet ikke, jeg slo meg ikke i leggen med hammeren eller stakk ut øyet til noen. Det sa seg selv at jeg snart hadde brukt opp flaksen min.

Så skulle jeg bare avslutte med noe som virket som plankekjøring, et LACK salongbord. Det eneste man skulle var å skru inn noen skruer. Men skruene ville ikke nedi. Uansett hvor mye jeg prøvde. Det ble latterlig tungt. Jeg brukte tre forbanna dager på å bygge det bordet. Når folk har lurt på hvorfor jeg har hatt armer som ikke funket, var ikke IKEA-skade gyldig grunn heller. Til slutt tvang jeg bare bordbeinet på plass. Bordet vipper litt, men ikke så det merkes om man ikke provoserer det frem. 2 av 3 møbler får gå.

Og jo. Nyttårsaften. Mye bra i smågamle smårips, ikke noe pent i eldre rips. Mye det samme som vanlig altså

Da Kristin skulle vaske klær

Det var 10. desember 2006, og jeg var gått tom for rene klær, og skulle begi meg ut på å vaske selv. Det viste seg å være en større utfordring enn man først skulle tro. 

Flyttet ut for noen uker siden, og plutselig innså jeg det uunngåelige, jeg hadde ingen rene klær igjen. Skittentøysfeen slutter tydligvis å jobbe etter man har flyttet ut. Skittentøyskurven hadde blitt en ganske ok erstatning for det skjeve tårn i Pisa og jeg hadde ingenting å gå med, og jeg skulle opp til en kompis å se på film senere den kvelden. Det er mange som påstår at de ikke har noenting å gå med, jeg hadde ingenting annet i skapet enn ballettights og et miniskjørt som jeg hverken kan gå, stå eller sitte i. Krisen var et faktum.

Måtte en tur til butikken for å kjøpe vaskemidler og da så jeg en utrolig innbydende flaske med tøymykner... Nå kommer jeg å være så myk og fluffy at jeg blir helt uimotståelig, tenkte jeg og tok med meg en flaske med Comfort Sommerfrisk (eller noe sånt).

Jeg satt på maskinen, klarte å fargesortere sånn ca riktig og satt meg inn på rommet for å lese litt mens maskinen ble ferdig. Syns det luktet litt vel vaskerom i fellesstuen da jeg kom ut av rommet, og jeg gikk til vaskemaskinen. Da jeg åpnet kom det en INTENS lukt av, vel, parfyme og vaskemiddel mot meg. Og nå lukter alle klærne mine herreparfyme, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Har prøvd å skylle klærne et par ganger men lukten vil f*** ikke ut. Jeg ble ikke myk og fluffy, men jeg lukter mann. Hurra.

Jeg tror jeg har gener som på ingen måte kan kombineres med husarbeid og annet praktisk arbeid. Det skal en god del til å klare å få en katastrofe ut av en uskyldig vaskemaskin, men dæven, jeg greide det gitt. Og jeg skal aldri, aldri bruke tøymykner igjen. Får heller finne meg i å være litt hard i kantene..