En god latter forlenger livet

Nå er sommerferien endelig i gang, og jeg har gjort meg ferdig med PSYC112-forelesningene på Open Yale. En ting som jeg synes var veldig moro var en forelesning om latter, som er et interessant fenomen. Men hvorfor ler vi? En teori er at vi ler av ting vi ser som er ukjente, men den er rimelig dårlig. Du kan helle så mye cornflakes inn i vaskemasjonen du bare vil, men jeg kommer ikke til å le av det bare fordi jeg aldri har sett det før. En definisjon jeg derimot falt veldig for, var at latter kom når det skjedde noe fælt med noen som ikke var deg, eller som Dave Barry sier:

The most important humor truth of all is that to really see the humor in a situation you have to have perspective. Perspective is derived from two ancient Greek words, ‘pers' meaning something bad that happens to someone else and ‘ective' meaning ideally somebody like Donald Trump.

Mel Brooks har en annen definisjon:

"Tragedy is when I cut my finger. Comedy is when you fall in an open sewer and die."

Med det i bakhodet, kos dere med "funny accidents"

Korrelasjon versus kausalitet

Dagbladet rapporterer at golfspillere lever 5 år lengre enn andre. Før jeg griper golfkøllene og løper ut på plenen (greenen?) tar jeg meg selv i å tenke at vitenskapeligheten i dette resultatet kanskje ikke er det beste. For er det virkelig golfen som er den utløsende årsaken her, eller er det kanskje underliggende ting som egentlig betyr noe?

Golf har tradisjonelt vært en sport for pengesterke og/eller høyt utdannede mennesker, men har jo hatt som mål å bli en folkesport. Dette burde ikke bli noe problem heller, siden vi stadig får mer penger mellom hendene og tar stadig lenger utdanninger. Høy utdanning og høy inntekt i tillegg til høy sosial status er klart korrelert med lenger levetid. Men er golf det, eller er det bare en indikator på noen andre ting som faktisk påvirker levetiden? Det er kontrollert for alder og kjønn og "sosial status" men er det kontrollert direkte for inntekt?

Fysisk aktivitet er absolutt positivt både for livslengde og livskvalitet. Det er jevnt over opplest og vedtatt. Og at folk bruker golf for mosjon og å komme seg ut i frisk luft er kjempebra i en nasjon av sofapoteter. Men denne spesielle golf-effekten er jeg ikke spesielt overbevist av. Dødeligheten synker med handicap? Et lavt handicap kan være en indikator på at man har tatt masse golfundervisning (et tegn på at man har en del penger), at man kan dedikere mye fritid til golfen (et tegn på mye penger). Med samme argumentasjon kunne man muligens kommet til den konklusjonen at man lever lenge av å fly mye på business class, ha et stort hus, etc. Men når alt kommer til alt, er det gjerne pengene det står på.

Fotgjengerfelt? Du mener vel fartsstriper?

Fotgjengerfelt er skumle. Dagbladet har som et fint illustrasjonsbilde i sin artikkel et fotgjengerfelt med så og si null sikt. Men fotgjengerfelt fungerer heller ikke der det faktisk er sikt. Det er en opplest og vedtatt sannhet at det å stoppe for fotgjengere er en regel med en del klart definerte unntak, som, med tanke på sin vide utbredelse trolig blir lært videre på en god del trafikkskoler her i landet.

- Har du en bil som koster over 500 000 kroner, gjelder ikke regelen om fotgjengerfelt. Spesielt gjelder dette biler som med litt godvilje kunne blitt klassifisert som tankser uten kanon.
- Dersom det er rushtrafikk, gjelder ikke regelen for fotgjengerfelt, vi må respektere at bilistene som tar snarveien gjennom veien der vi bor har en del tid å ta igjen som de brukte i kø for å komme hit.
- Mellom klokken 7 og 9 gjelder ikke regelen for fotgjengerfelt, for fotgjengere er i veien når man skal komme seg til jobb.
- Fotgjengere skal alltid signalisere tydelig at de skal over veien med å begynne å gå ut i veien før du bremser ned. Deretter gir du beskjed til fotgjengeren om du har tenkt å bremse, og så får heller fotgjengeren hive seg tilbake på fortauet hvis det ikke passer for deg.
- Fotgjengerfelt er et fint sted å stå i kø med bilen, for der er det nesten aldri noen andre biler å konkurrere med plassen med. Det er, i tillegg til svinger og bakketopper, også et utmerket sted å parkere bilen.

Det er tydelig at dersom akselerering, bremsing, svinging og lukeparkering faller under pensumet i faget BIL101, så er "oppførsel rundt fotgjengerfelt" mer BIL364, et masterkurs som ikke er obligatorisk, og som bare enkelte tar for moro skyld. Dette synes jeg politikerne og veivesenet kan begynne å ta høyde for, og heller bruke mindre penger på å male fotgjengerfelt eller legge et lag ekstra asfalt og deretter fotgjengerfelt (som bare blir fartsstriper med hopp) og heller begynne å bygge gangbroer. Eventuelt får det skje noe med kjøreopplæringen.

Avslutningsvis, selv om disclaimeren pleier å komme på begynnelsen, så skal det sies at jeg alltid ser meg til begge sider før jeg går ut i veien, signaliserer klart at jeg skal over veien, og venter ALLTID på grønt lys. Det har ikke stoppet meg i å være i et tosifret antall nestenulykker som konsekvens av at bilister ikke skjønner hva fotgjengerfelt brukes til.

La oss jage mobilbrukerne ut på terassen sammen med røykerne...?

I Dagbladet står det en artikkel om at passiv mobilbruk og plager knyttet til dette er et stadig større og mer utbredt problem enn tidligere. Mange av argumentene som tidligere har blitt brukt mot røykere som at de plager andre og forsøpler offentlig rom med forurensning (i mobilbrukernes tilfelle, lyd) knyttes nå mot mobilbrukerne. En økt bevissthet rundt stråling etc. har også underbygget dette noe.

Og med all mulig grunn. Alle som har sittet ved siden av en ekstremt personlig og høylytt samtale på bussen vet hva det går ut på. Av en eller annen merkelig grunn går alle filter av når man kun snakker inn i telefonen og ikke med noen andre på bussen. Etter at forbudet mot bruk av telefonen i luften forsvant (og hvorfor det? Hvem savnet igrunn å kunne bruke mobiltelefon i luften?) er nok en mobilfri sone blitt borte. Om vi bare guilt-tripper mobilbrukere lenge nok, kanskje går det samme vei som røykere, som nå står frivillig ute i regnet utenfor busskuret, og fryser ute på terassene sine kl 7 om morgenen fordi de ikke lenger har samvittighet til å røyke inne i sitt eget hus. Ser vi kanskje folk med mobiltelefoner på de samme terassene om noen år?

Så da blir det endelige spørsmålet. Står mobilbrukerne for tur nå som røykerne er blitt jagd ut i kulden? Og hvem kommer deretter? Mine penger står i dette tilfellet på folk som spiser fiskekaker på bussen. Der snakker vi virkelig forurensning.

Kristin - en helsehysteriker

Solen har stått opp, og jeg har kommet meg ut av sengen. Den er ikke ergonomisk tilpasset ryggen min, så jeg vil trolig slite med skiveprolaps og det som verre er i ettertid. Ikke har jeg fått sovet nok heller, som selvsagt reduserer levetiden og livskvaliteten min betraktelig, alle burde jo ha tid til 10 timers søvn pr dag.

Tasser inn og koker opp en kopp kaffe, som fucker med stoffskiftet mitt og dehydrerer meg. Spise skive kanskje? Men tenk på alle de raske karbohydratene, om jeg ikke slår over til noe lavkarbo snart vil jeg trolig få insulinresistens og diabetes type 2 før dagen er omme. Får vel ta noe med protein da, bortsett fra at de tror at store proteininntak kan herje med indre organer. Vann til frokost it is. Med mindre jeg blir smittet av giardiabakterien nå da, det er jo kjipt, og da dør man. Jaja, hvem trenger frokost.

Off to school. Solen skinner ute, og UV-strålene herjer på mitt vinterbleke åsyn. Bruk solfaktor sier de, for hvis ikke får du hudkreft og dør - men ikke bruk solfaktor over lengre tid, for det kan visst føre til kreft det også. Hurra. Siden solstrålene effektivt blokkeres av solfaktoren, må jeg huske å drikke melk med vitamin D når jeg kommer hjem, så jeg ikke blir beinskjør, får mangelsykdommer og bukker trolig under.

På forelesningen lider jeg under dårlig inneklima og eksamensstress, og det er ikke bra, for stress gjør deg feit, gir deg hjerteproblemer og kreft. Samtidig må jeg ha noe vettugt å bedrive dagene med, for de som ikke har det blir deprimerte, og må begynne på antidepressiva som trolig tar livet av deg før du har så mye som tatt første pille.

Lunsj. Mer vann. Fra flaske. For sikkerhets skyld.

Trening er viktig, minst 3 ganger i uken, ellers blir du syk og dør. Trolig av enten kreft eller hjerteinfarkt eller begge deler på en gang. Så trening it is. Passe på å ha riktige sko så jeg ikke ødelegger knær, legger, ankler eller rygg, husk å tøy ut, men ikke tøy ut, for det hjelper ikke. Ikke tren for hardt, det skader også kroppen (la oss ikke gå inn på farene ved overtrening etc.)

Hjem og lage middag. Grønnsakene er full av sprøytemidler som vi enda ikke vet effektene av, ferdigmaten er full i e-stoffer som kan gi oss alt fra hodepine til gonoré. Kjøttdeigen er full av e coli bakterier, kyllingen som ble til kyllingfilet kan jo ha vært litt småforkjølet og pandemi er ikke særlig kult. Fisken er full av tungmetaller... noe som etterlater oss med.. ris? eller kanskje mer flaskevann?

Klokken er seks, og du har spist dagens siste måltid (for man skal jo ikke spise om kvelden), med mindre det stemmer at man må spise ofte gjennom hele dagen for å holde forbrenningen oppe da. Ingen vet sikkert. Du har nøyaktig 3 timer før du skal i seng om man skal ha 10 timer kvalitetssøvn, what to do? Hvis du ikke er med vennene dine vil du bli sosialt isolert og deprimert. Og dø. Men husk å prioritere familien, for de som ikke gjør det, sliter senere. Men du må også ha tid for deg selv til å slappe av. Ikke se på TV, det er passivt og unyttig og fordummende. Men ikke la være, da kan du gå glipp av noe som alle andre ser og bli sosialt isolert.

Du har kjæreste? Da må man også få inn kvalitetstid der. Ha masse sex, det er sunt. Bare ikke ta p-piller, det gir deg blodpropp, ikke bruk kondomer, de er usikre og gir allergi og er kreftfremkallende, ikke hopp av i svingen eller kjør ubeskyttet, for da kan du få unge og livet ditt er satt på vent de neste 18 årene. Men ikke vent for lenge, for da er kanskje toget gått.

..... Og for ikke å snakke om den overhengende terrorfaren - KOLS - global oppvarming og annen morro som når som helst kan komme og ta knekken på oss.

Men kanskje vi bekymrer oss i hjel lenge før den tid?