Isabella Løwengrip, a.k.a. Blondinbella, en av sveriges mest kjente bloggere ble angrepet mens hun var out & about. Blondinbella vurderte å legge ned bloggen etter hendelsen, men under et døgn senere var den oppe og gikk igjen. Det er nok ikke bare bare å legge ned en blogg som genererer millioner i inntekter i året.
Mye av hennes suksess har nok, i tillegg til at hun har fått veldig mye medieomtale (som betyr flere klikk som igjen betyr mer penger på bok) har vært på grunn av at hun har utlevert store deler av livet sitt i sin blogg. Hun står frem med fullt navn, hun viser bilder både av seg selv og venner, legger ut ukeplaner over hva hun skal gjøre etc. Leseren får nærmest inntrykk av å være en del av livet hennes. At Gossip Girl er den mest populære tenåringsserien for tiden skader nok heller ikke.
Blondinbella har blitt spesielt kjent fordi hun har, i motsetning til så og si alle andre bloggere har klart å tjene penger på det hun gjør. Hva som er hennes eget initiativ og hva som har med bakmenn å gjøre skal jeg ikke spekulere i, det er heller ikke relevant. Poenget er at hun tjener svært mye penger på (tilsynelatende) ganske lite, og det fyrer ofte igang både misunnelse og annet. Der kommer den berømmelige flaskekastingen inn i bildet. Hun begynner å bli så kjent at hun ikke kan gå i fred på gaten. På en måte er det kanskje ikke så rart, når man har tjent formuen sin på å utlevere privatlivet sitt, er det nok ikke spesielt sannsynlig at man skal kunne være en anonym skikkelse for evig og alltid. Men nå har åpenbart oppmerksomheten gått fra å kunne komme inn på fancy nattklubber til tross for at man bare er 17, til å få stygge tilrop på gaten. Det er ikke nødvendigvis bare enkelt å håndtere for en 17 år gammel jente.
Vi utleverer mer og mer av oss selv på nettsamunn, blogger, forumer og liknende. For en jente der privatlivets fred betyr mindre penger i kassen, vil det kunne være vanskelig å sette strek for hva som er ok og ikke. Kanskje en grei påminnelse for oss andre at det å eksponere seg på internett ikke bare gir ønsket oppmerksomhet. Det finnes luringer med glassflasker også.
Viser innlegg med etiketten blogging. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten blogging. Vis alle innlegg
torsdag 12. juni 2008
onsdag 14. mai 2008
Sminke butikk?
Jeg _elsker_ ord delings feil, og ser frem til den ville sminkingen av butikken som venter meg på andre siden av linken.Ellers så fascineres jeg over valgene til ad-sensekontoen. Av og til kommer de rareste resultater opp, som 4 annonser om parkett, eller tilbud på klær til barn, noe som er litt morsomt siden jeg verken skriver om barn eller gulv. Men google har nok rett, som vanlig.
tirsdag 13. mai 2008
Wow, en fra utlandet snakket om oss
Perez Hilton en blogger som har slått seg opp på å tegne kokainstriper og peniser på kjendiser, dytte kjentfolk ut av skapet med hodet først, blant andre ting. Nå har han altså skrevet om både Kurt Nilsen og norske talenter-vinneren på en dag. Dette er åpenbart slike verdensnyheter at både Dagbladet og VG har dette langt oppe på førstesidene sine.
Jeg har egentlig ikke tenkt å kommentere dette noe større annet enn med et stort spørsmålstegn.
Akkurat HVORFOR er dette nyheter?
Jeg har egentlig ikke tenkt å kommentere dette noe større annet enn med et stort spørsmålstegn.
Akkurat HVORFOR er dette nyheter?
onsdag 7. mai 2008
Selv om man er midt i eksamenstiden betyr det ikke at jeg ikke kan blogge
På Anekdotium skriver pappa små og store historier fra hverdagen, og tenkte at jeg skulle dele en som involverer undertegnede, til underholdning for lesere som har innsett at fantasien ikke er på topp i disse oppgaveskrivende dager.
124 Som far så datter
Vi ønsker alle å være gode forbilder for vårt avkom. Når barna var små ventet vi på grønn mann, syklet med hjelm og avpasset språkbruken. Men så skjer det uforutsette. Som kompensasjon for et gulv støpt av en med et avslappet forhold til vannrett, fikk vi parkett for å kamuflere flausen i stuen. Det var bare en hake - jeg måtte legge den selv. Lærerikt for en med ti tommeltotter og teoretisk tilnærming til praktisk arbeid. Samtidig med leggingen måtte det leves. Møbler, tepper og min to år gamle datter i lekegrind ble stuet i ene enden av stuen mens jeg rettet opp tilværelsens underlag i den andre enden. Da skjedde det uungåelige. Hammeren traff tommelen med grusom kraft. "Svarte faen" Jeg så beskjemmet bort på min datter. Ingen reaksjon. Jeg takket høyere makter. Noen uker senere sto vi, dvs. min datter satt i handlekurven, i kassakøen på Rimi. Hun maste på is. "Nei, is er lørdagsgodt så det kan du ikke få i dag". Min datter ser på kassadamen og utbryter "Svarte faen".
124 Som far så datter
Vi ønsker alle å være gode forbilder for vårt avkom. Når barna var små ventet vi på grønn mann, syklet med hjelm og avpasset språkbruken. Men så skjer det uforutsette. Som kompensasjon for et gulv støpt av en med et avslappet forhold til vannrett, fikk vi parkett for å kamuflere flausen i stuen. Det var bare en hake - jeg måtte legge den selv. Lærerikt for en med ti tommeltotter og teoretisk tilnærming til praktisk arbeid. Samtidig med leggingen måtte det leves. Møbler, tepper og min to år gamle datter i lekegrind ble stuet i ene enden av stuen mens jeg rettet opp tilværelsens underlag i den andre enden. Da skjedde det uungåelige. Hammeren traff tommelen med grusom kraft. "Svarte faen" Jeg så beskjemmet bort på min datter. Ingen reaksjon. Jeg takket høyere makter. Noen uker senere sto vi, dvs. min datter satt i handlekurven, i kassakøen på Rimi. Hun maste på is. "Nei, is er lørdagsgodt så det kan du ikke få i dag". Min datter ser på kassadamen og utbryter "Svarte faen".
tirsdag 29. april 2008
Drømmen om å bli rik på nettet
Dagbladet har kastet seg på trenden å skrive om Sveriges mest kjente blogger, 17 år gamle Isabella, a.k.a. Blondinbella. I sin artikkel spys selvfølgelighetene ut en etter en, "etter jeg ble kjent mistet jeg mange av vennene mine", "folk er stygge med meg" etc. Ingenting av dette er vel egentlig _nytt_ på noen som helst måte, folk som stikker seg litt frem tiltrekker seg jo drittslengere og misunnelse. Sånn sett føler jeg meg egentlig ganske trygg. Det å være kjent for å være kjent, som Blondinbella egentlig faller litt under, er et litt sært fenomen i Norden. Når man til tider kommer med en del merkelige uttalelser (hvilke 17åringer gjør ikke det?) så får man oppmerksomhet. Jeg falt for målene hennes til fylte 20 år.
Men jeg skal ærlig innrømme, da jeg ble invitert til å skrive mine 10 mål for livet en tid tilbake, så føler jeg egentlig ikke at mine mål var så mye verre enn Isabellas.
Til mitt forsvar, ikke innen fylte 20, eller 30, for den saks skyld, men på lang sikt.
Men Blondinbella skiller seg også ut fordi hun faktisk tjener veldig bra på bloggen sin, noe som selvfølgelig gjør at svært mange ønsker å oppnå samme kjendisstatus / inntekter som henne. På hvert bidige moteforum (ja, jeg leser på moteforum, jeg inhalerer ikke, ok?) finnes det ørten linker til moteblogger til jenter og gutter med en ting til felles: drømmer om heder, berømmelse og gratis klær. Men de fleste forsvinner i mengden, omtrent som de som tror at en myspace-konto er ensbetydende med snarlig platekontrakt.
Blondinbella har ca 40 000 lesere pr dag, jeg kan skryte med mellom en prosent eller en promille av dette, avhengig av om det er en bra eller dårlig dag. Det er nok med andre ord en stund til millionene vil strømme inn på konto. Med en kjapp beregning vil jeg dermed høyst uvitenskaplig anslå at verdien av bloggen min er ca 1000 kr. Pr år. Haha, ja dette er innbringende greier. Kanskje det kommer en plastkam på døren en dag også. Ja, du kan tjene penger på å blogge. Men trolig ville det store flertallet ha gjort det mye bedre ved å stille seg på et gatehjørne med en 7-11 kopp og tigget. Jeg vet jeg ville gjort det i alle fall.
Det beste eksempelet på hvor lite penger det kan være i ymse internettaktiviteter illustreres fint i en South Park episode som man kan se på nett (helt gratis, og lovlig) på South Park Studios. Episoden heter Canada on strike og her er direktelink til episoden.
Drømmen min er, i tillegg til en mer "normal" karriere å få noe tilsvarende en av hovedpersonene i Nick Hornbys bok Et godt menneske har, nemlig en spalte a´la "Den sinteste mannen i Holloway", der mannen i huset har gjort sitt dårlige humør til et levebrød. Man trenger ikke nødvendigvis være sinna hele tiden, men en spalte hadde vært hyggelig. Men blogspot gjør susen, i hvertfall foreløpig.
[ ] Köpa min egna lägenhet för mina bloggpengar, 10 mån kvar!
[ ] Börja plugga på juristlinjen på Sthlms Universitet
[ ] Starta upp ett nytt företag där jag ska coacha och hjälpa
bloggare att tjäna pengar.
[ ] Köpa en Dvärgspets (hund) som ska heta Cookie
[ ] Vara ordförande för MUF Norrmalm - minst!
[ ] Ha mitt egna radio - eller tv-program
[ ] .. Eller i sämsta fall skriva krönika i en tidning då och då..
[ ] Starta en egen stiftelse där unga blivande entreprenörer kan
söka bidrag till ett startkapital för deras företagsidé
[ ] Bli helt ekonomiskt oberoende i några år i alla fall
[ ] Skriva en bok om hur jag lyckades bli Sveriges mäktigaste tonåring
sedan Kung Karl den XII - Enligt PM Nilsson.
Men jeg skal ærlig innrømme, da jeg ble invitert til å skrive mine 10 mål for livet en tid tilbake, så føler jeg egentlig ikke at mine mål var så mye verre enn Isabellas.
Punkt en ble fjernet for å få vekk de idiotiske reklamene som fulgte utsagnet. Jeg vil ha ting folk trykker på, damn it!
[ ] Skrive Den Store Norske Romanen
[ ] ....Deretter aldri skrive et ord igjen og bare leve på royalties, som et litterært one hit wonder. Kan bli komplisert å kombinere med en del av de videre målene
[ ] Doktorgrad. Minst en.
[ ] Vinne Nobelprisen i litteratur/økonomi. Helst alene
[ ] Stort hus, Steinway-flyget og eget musikkstudio. Og et eget treningsstudio også.
[ ] Lage en skikkelig komplisert middag ingen ler av og der noen sier "nam" uten at de bare skal være høflige
[ ] Bli ønsket som statsministerkandidat, men alvorlig talt, man kan ikke få tid til alt
[ ] Spille en pianokonsert sammen med fullt symfoniorkester i en eller annen enorm konsertsal, etter å ha blitt oppdaget av en dirigent som gikk forbi huset mens jeg klimpret på flygelet.
[ ] Være pr-konsulent for "Steffypants for president 20XX" i USA
[ ] Sette en norgesrekord eller bli norgesmester i en eller annen idrett (begynner å skjønne det må bli noe obskurt hvis jeg skal ha sjans, det får gå)
Til mitt forsvar, ikke innen fylte 20, eller 30, for den saks skyld, men på lang sikt.
Men Blondinbella skiller seg også ut fordi hun faktisk tjener veldig bra på bloggen sin, noe som selvfølgelig gjør at svært mange ønsker å oppnå samme kjendisstatus / inntekter som henne. På hvert bidige moteforum (ja, jeg leser på moteforum, jeg inhalerer ikke, ok?) finnes det ørten linker til moteblogger til jenter og gutter med en ting til felles: drømmer om heder, berømmelse og gratis klær. Men de fleste forsvinner i mengden, omtrent som de som tror at en myspace-konto er ensbetydende med snarlig platekontrakt.
Blondinbella har ca 40 000 lesere pr dag, jeg kan skryte med mellom en prosent eller en promille av dette, avhengig av om det er en bra eller dårlig dag. Det er nok med andre ord en stund til millionene vil strømme inn på konto. Med en kjapp beregning vil jeg dermed høyst uvitenskaplig anslå at verdien av bloggen min er ca 1000 kr. Pr år. Haha, ja dette er innbringende greier. Kanskje det kommer en plastkam på døren en dag også. Ja, du kan tjene penger på å blogge. Men trolig ville det store flertallet ha gjort det mye bedre ved å stille seg på et gatehjørne med en 7-11 kopp og tigget. Jeg vet jeg ville gjort det i alle fall.
Det beste eksempelet på hvor lite penger det kan være i ymse internettaktiviteter illustreres fint i en South Park episode som man kan se på nett (helt gratis, og lovlig) på South Park Studios. Episoden heter Canada on strike og her er direktelink til episoden.
Drømmen min er, i tillegg til en mer "normal" karriere å få noe tilsvarende en av hovedpersonene i Nick Hornbys bok Et godt menneske har, nemlig en spalte a´la "Den sinteste mannen i Holloway", der mannen i huset har gjort sitt dårlige humør til et levebrød. Man trenger ikke nødvendigvis være sinna hele tiden, men en spalte hadde vært hyggelig. Men blogspot gjør susen, i hvertfall foreløpig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)