For the love of Sushi

De sier at første skritt til å komme seg over en avhengighet er å innrømme at man har et problem. I hvertfall er det det de sier på mine pålitelige kilder TV og film (inkl. Dr. Phil) så here it goes:

Jeg er sushiholiker
I Bergen fikk aldri dette utviklet seg noe særlig, av tilgjengelighetshensyn. Man hadde 3-4 restauranter som solgte sushi, og til rimelig stive priser, og fikk aldri med meg noe take-away tilbud. I tillegg hadde man "sushirestautanten" Quick sushi som solgte sushi med kokt kylling og kokt tunfisk... urgh... Men i Oslo finnes disse restaurantene overalt, og i tillegg oppdaget jeg noen virkelig bra veldig tidlig allerede i sommer. Sushi or Death hadde også en fin oversikt, med kart og greier. Så nå har jeg alltid kontroll over hvor jeg kan få min nærmeste fix, til prisen godt under hva en Big Mac meny koster.

Jeg vet ikke om det er fisken i seg selv, eller kombinasjonen fisk, wasabi og ingefær som gjør det hele så uimotståelig, men jeg klarer ikke slutte å tenke på sushi, i natt drømte jeg at jeg var en japansk sushikokk. Som student uten tilgang til dypfryser (som kunne muliggjort mekking av sin egen sushi) er ikke dette akkurat en billig vane, så jeg prøver å legge lokk på meg selv, selv om jeg ved flere anledninger har styrt kaffe/middagsavtaler vennlig, men bestemt, mot steder som selger sushi (gjerne med oppfølgingskommentaren; "de har annen mat også da"). Under en middag der jeg fikk servert fisk tok jeg meg selv til og med i å tenke at fisken smakte rart, den var jo kokt...

Jeg håper at jeg får dilla på havregryn eller knekkebrød snart, det er mer sømmelig for en student....

Mine must haves - dingser

Dette er del to i serien om mine musthaves, denne gangen dingser

My #1

Har hatt macbook siden 06, og er hekta. Bruker fremdeles en del windows i skolesammenheng, men på privaten er det kun mac som gjelder. Min er veldig veloppdragen, ser utrolig sexy ut, og har alt jeg trenger av programmer og funksjoner. Jeg var litt skeptisk til utsiktene for å få de programmene jeg liker da jeg først startet med mac, (i tillegg til å måtte lære seg et nytt operativsystem) men det har gått knirkefritt. Den nyeste macbooken er fra 07 med OSX Leopard, og den har litt for lite minne dessverre, så må få fingeren ut og oppgradere snart. Uten denne har jeg verken musikk eller "tv" (ettersom jeg ikke har TV atm), og i tillegg ingen underholdning på toget. Så denne er absolutt øverst på must-have listen.

Mobilen min

Denne gjennoppsto fra de døde med et litt mer stabilt humør enn sist gang, og jeg har vel strengt tatt allerede hatt en runde med lovsang til denne mobilen allerede, så jeg gidder ikke gjenta meg selv. Er egentlig ikke så veldig avhengig av mobil, men til mitt bruk er denne fantastisk, helt til jeg kan få skaffet meg en iPhone eller noe annet sexy.

My Music

Som musikkjunkie liker jeg ikke å bevege meg særlig langt uten musikk.. I perioder føler jeg meg faktisk naken om jeg ikke har iPoden med meg. Jeg sjonglerer mellom en liten og søt iPod shuffle, som er veldig grei på treninger og andre steder der det er upraktisk med en stor mp3spiller, og en større 30 GB svart iPod. Dessverre er denne blitt ekstremt humørsyk i det siste, så den er blitt lite brukt. Trekker også frem i lovsangen av shuffelen at batterikapasiteten er veldig god. Husker med skrekk og gru tilbake til kapasiteten til min gamle lyserosa iPod mini....


På headsetfronten er jeg en sau, og har et par med Koss Porta Pro, som de fleste andre. Er egentlig åpen for noe nytt og frekt, men har ikke funnet noe jeg liker bedre ennå. Uten disse er jeg naken.


Min kjære Xbox360 er dessverre blitt etterlatt i gamlebyen på ubestemt tid. Men jeg er glad i den også, altså.

Skuff skuff!

Metallicas nye album Death Magnetic er blitt lansert, Dagbladet rullet fire på terningen, etter de tok med den obligatoriske "skriv mest mulig om alt mulig annet enn selve albumet. Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å bli, med Load, Reload og St. Anger friskt i minnet hadde jeg ikke verdens største forhåpninger, det skal jeg ærlig innrømme, men etter første gangs gjennomhøring, var jeg likevel ikke imponert.

Ja, jeg kommer til å høre gjennom albumet flere ganger, men jeg klarer ikke helt å riste av meg følelsen av skuffelse. Jeg klarer ikke helt å komme over det faktum at produksjonen av dette albumet overskygger alt som kan være av positive ting med dette albumet. Lyden er grøt, den skurrer fælt i mange partier (og nei, det er ikke bare mitt anlegg, jeg har sjekket med flere som har samme greien). Selv om den i forhold til St. Anger ikke føltes som en voldtekt av øregangene, var produksjonen utrolig skuffende. Jeg har allerede hørt rykter om at det er blitt startet en underskriftskampanje for å få remixet albumet.

Forøvrig en ganske morsom observasjon fra Lars Ulrich med tanke på sounden i St. Anger:

Mine must-haves

Plagiert fra Siljes blogg, men jeg har skrivetørke, og man tager vad man haver.... Jeg har et par favoritter på "ting på badet" fronten, som jeg hadde tenkt å ta en kjapp rundown på nuh.

Biotherm ansiktsrens er faktisk det beste jeg noensinne har prøvd. Lukter godt, og funker veldig bra!

Jeg har også en liten greie for bodylotion. For tiden går det i denne, som var en gave. Lukter sitron-ish, som veldig mye annet jeg har, og er veldig god.

Bruker ikke så mye farge på leppene vanligvis, men en del lipgloss, jfr et tidligere innlegg
De to absolutte favorittene er
Clarins Eclat Minute

gir fin rosafarge, varer lenge, smart applikator (og smaker digg)
Rosebud salve

Perfekt vaselin-type lipgloss, bruker det også litt om vinteren på tørre hender som krisehjelp for å holde fuktigheten inne

Også Bed Head shampoo og balsam til håret, ofc, fortrinnsvis i serien "dumb blonde". Denne ble forøvrig så populær i heimen at jeg måtte fortsette å bestille den fra Strawberrynet selv etter jeg flyttet ut..

Mine must-haves innenfor tekniske dingser kommer snart, for å unngå den verste femininiseringen av bloggen min ;)

One man - one desire RIP LaFontaine

Don LaFontaine er død. Som de fleste andre ringte ikke navnet noen bjeller, men da jeg så et par av youtubeklippene var det ikke vanskelig å skjønne hvem det var snakk om. Selveste faren til "tøffere-enn-toget-måten" å snakke på filmtrailere. Hollywood har et stort tomrom å fylle, selv om Pablo Fransisco har gjort en rimelig eminent søknad på jobben som den nye Thunder Throat her, i en fantastisk trio:

...men det er jo mat, da

Jeg har nå havnet i den heldige/uheldige situasjon at nærmeste matbutikk ligger 5-10 minutters gange unna der jeg bor. Det er jo egentlig ingenting, men handling krever mer tiltak enn det det gjorde tidligere. Ja, jeg er bortsjemt, og vant til at det er mat i kjøle- og kjøkkenskap. I hvertfall:

Når man etter 8-12 timer på universitetet er på vei hjem og skal slappe av, finnes det en 789 ting som frister mer enn å gå og handle. Dette har dessverre vært tilfelle såpass lenge at stashet jeg kjøpte inn i sommer er blitt alvorlig tynnet ut, og definisjonene på hva som kan karakteriseres som et greit måltid har blitt, vel, utvidet. Og jeg nevner i fleng en del av de tingene som jeg har kreert på kjøkkenet den senere tid:

Risotto med fetaost og kylling
....så tok fetaost og kylling slutt
Risotto kokt på ... buljong.
...tomt for ris
Fullkornspasta med tomatsaus og tunfisk
.... så tok tomatsausen slutt
Kokt pasta og tunfisk
....og så var det tomt for tunfisk også
Kokt pasta og kokt egg (må ha protein, no?)
.... men eggene varer heller ikke evig
Kokt pasta. Og drikke melk. Må ha protein
... og så tok pastaen slutt
AXA blåbærfrokostblanding med melk
...så tok melken slutt
AXA frokostblanding med kokende vann (det blir jo kanskje som grøt? NEI)
...men de tørkede blåbærene ble faktisk veldig digg av å koke litt

I dag skulle jeg egentlig handle, men så kom det et skybrudd, og SÅ sulten er jeg faktisk ikke. Og det er fremdeles litt frokostblanding igjen.

Mamma, hvis du leser dette, så er det det jeg spiser når jeg kommer hjem fra skolen. Jeg får minst 3 balanserte måltider per dag, tar multivitamin og Omega 3, og spiser opp grønnsakene mine. Jeg lover.

Snørr (og tårer)

Jeg HATER å være forkjølet, og i de siste to ukene har det ikke vært helt greit å være meg. Jeg har brukt opp en økonomipakke med Kleenex med balsam, forøvrig en genial oppfinnelse i en verden av unødvendige produkter, gjør ikke annet enn å drikke vann og te, og terroriserer mine medstudenter med hosteanfall når det passer dårligst. Det er ingenting som slår å gråte på forelesning når man holder igjen host nummer 2423 i løpet av en dag, og gangsperr i muskler som man hoster med (er ikke de jeg vanligvis trener mest).

Den eneste trøsten får være at det er helt lov å ligge i sengen og se på The Wire uten å få dårlig samvittighet fordi man burde ha trent. Det er igrunn litt kos ;)